Laksen har gitt en enormt stor vekst i de vesle kystkommunene over årene og fanget mange sjøglade sjeler.
Men det er ikke bare øyværinger som har saltvann i blodet; havbruksnæringa har nemlig sørget for en strøm av tilflyttere. Lillian Marie Jørgensen er 28 år og kommer fra sørlandsbyen Arendal. Hun begynte først i et vikariat i Åkerblå i Vesterålen før hun ble tilbudt fast stilling på Frøya:
– Jeg synes det var fint å komme litt nærmere hjem. Vi har jo ikke fisk i særlig omfang i Arendal, så helt hjem kommer jeg aldri, men nå er jeg bare tolv timer i stedet for todagers tur. Det var litt tilfeldig, jeg har vært her en gang under studiet hvor vi hadde feltuke på Frøya, så jeg visste om stedet. Da var det greit og ikke så skummelt, sier Jørgensen.
Kollegaene hennes Tormod Jacobsen og Lindis Konst er også tilflyttere. Lindis er fra Trondheim og har flyttet til og fra Frøya flere ganger. Tormod Jacobsen er fra Stavanger, og har studert i Bergen før han endte opp her. Begge er miljøkonsulenter i Åkerblå.
– I Arendal er ikke oppdrett et tema
Da Lillian begynte på den seksårige veterinærutdanningen, så hun for seg å jobbe med hunder og katter. Slik ble det altså ikke:
– Det var veldig tilfeldig, for dette skulle jeg jo absolutt ikke. Jeg kunne ikke skjønne de som brukte seks år av livet sitt på utdanning for å jobbe med fisk. Jeg hadde ikke noe forhold til fisk, der jeg kommer fra er ikke oppdrett et tema, men så begynte vi å lære mer om det, og vi besøkte Åkerblå her på Frøya en uke, så bestemte jeg meg for å ta akvakultur det siste året, og da synes jeg det virket veldig spennende, man får være mye ute i felt.
Tormod Jacobsen har forflyttet seg fra kystby til kystby. Han er opprinnelig fra Stavanger, men studerte i Bergen. For rundt et år siden begynte han i jobben som miljøkonsulent i Åkerblå.
– Det er stort sett å kjøre rundt i båt og ser tilstandene i merdene.
– Det har egentlig veldig lite med fisk å gjøre, vi ser mye på tilstand i sedimentmiljøet, altså på bunnen under merden og området rundt. Så tar vi mye strømmålinger i vannet, legemiddelprøver, kobberprøver, strandsoneundersøkelser, så det er ganske mange tjenester vi leverer på miljø, sier Lindis Konst som jobber med det samme som Jacobsen.
Lindis vokste opp delvis i et lite fiskevær i Nord-Norge, og hun forteller at det å være ut på sjøen og fiske og være i fjæra har vært en stor del av hennes oppvekst. Nylig har hun kjøpt en båt som hun skal bruke til jobb og fritid. Det gleder både hun og kollegaene seg til.
Stor økning i sysselsetting og tilflytting
Sysselsettingsgrad for personer i alderen 15 til 74 år er på 71 prosent på Frøya, ifølge tall fra SSB presentert i Hitra i tall. På Hitra er den 69,5 prosent.
Videre forteller Hitra i tall om en stor prosentvis økning i løpet av årene 2010 til 2020. Her topper Frøya listen, med en økning på 34,8 i antall sysselsatte. Hitra er på fjerdeplass over kommunene i Trøndelag, med prosentvis økning på 19,4 i samme tidsperiode.
På NHOs kommune NM står Frøya på en stolt andreplass i fylket, rett bak trønderhovedstaden. Hitra følger etter på en fjerdeplass. Øykommunene gjør det nemlig ekstremt bra i NHOs målinger i attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse og kommunal økonomi.
– Hitra og Frøya gjør det ganske bra i våre undersøkelser, de skaffer folk med rette ferdigheter, kunnskap og kompetanse til bedrifter, og det har ikke kommet av seg selv. Det er målrettet innsats fra kommunene og bedriftene, og det blir viktigere i årene framover. I Trøndelag er det noen kommuner som er havbrukskommuner, og der ser man at man har langt lavete arbeidsledighet, sier regiondirektør i NHO Trøndelag, Tord Lien.
Er utviklinga relatert til havbruket?
– Det er det ikke tvil om. Man vil lykkes med å rekruttere i store næringer som er i vekst.
– Må sørge for gode skoler
Selv om regionen har vært i stor vekst med tanke på sysselsetting, næringsliv og demografi har kystkommunene likevel noe som bør ligge i bakhodet:
– Det er et problem på i hvert fall Frøya at man må sørge for at de som går ut av grunnskolen er forberedt på å bestå videregående skole. Vi ser at frafallet i elever i den videregående skolen er større her. Det må kommunen ta på alvor. På Hitra og Frøya må man sørge for at sine egne ungdomsskoleelever er godt nok forberedt til videregående skoler, og derfor blir det viktig med gode skoler på to måter: Det blir lettere å få folk til å flytte dit når skolene er gode, og en god skole gir gode kandidater til næringslivet over tid. Det er viktig å utvikle og ha tilgjengelige boliger. Vi vet at det aller viktigste er sentrumsnære boliger, det er det ungdom er mest opptatt av.
Generelt i fylket forteller Lien om to forhold som gjør det bra i deres kommune NM:
– Situasjonen er den at vi har et gledelig trykk i mange kommuner i Trøndelag. Det drives av to forhold, som at det er trondheimsregion og det andre er sjømatkommunene. Begge typer er kommuner hvor det er betydelig trykk. Disse kommunene skaper betydelige trykk i arbeidslivet i Trøndelag, og det vi må bekymre oss for framover er om vi klarer å skaffe nok folk med erfaring, kompetanse og kunnskap.
– Det vanlige har vært å snakke om å skape arbeidsplasser. Nå er det mest motsatt
Trives godt
De tre tilflytterne har kommet godt på plass i Øyregionen, og trives på jobben. For Jørgensen var det en overgang fra nordnorsk natur til frøysk:
– Jeg er veldig glad i å være ute så det passet perfekt med mye fjell og fin natur i nord, så det var kanskje det største overgangen, at jeg måtte bli venn med myrene, sier Jørgensen og ler.
På fritiden drives Jacobsen med fridykking, noe som kommer godt med på disse kanter. Kollegaene sier at de lar seg rekruttere, og har planer om å bli med på fridykking.
– Det ser jo så fint ut i alle de bildene de tar under vann, sier Konst.
– Vi viser bare de fine, svarer Jacobsen og ler.