Men nesten ingen av tiltakene som ble varslet etter 22. juli er gjennomført ennå, skriver Aftenposten.
Et eget omfattende prosjekt ble i vår satt ned av politidirektøren for å sikre oppfølging av nye strakstiltak etter alt som gikk galt 22. juli. Kun ett av de 17 tiltakene er gjennomført.
Sju av ti støtter Stoltenberg
I 22. juli-kommisjonens rapport, som ble offentliggjort mandag, får politiet knusende kritikk for manglende gjennomføringsevne av helt sentrale prosjekter som var vedtatt.
Tiltak som var besluttet for flere år siden ble ikke iverksatt i tide. Politietaten har vært gjennomsyret av svak prosjektledelse og mangelfull prosjektoppfølging. Klare hindre for gjennomføring av tiltak ble aldri tatt tak i, ifølge kommisjonen.
- Evnen til å gjennomføre det man har bestemt seg for, og til å bruke planene man har utviklet, har vært for svak, fastslo kommisjonsleder Alexandra Bech Gjørv.
Stoltenberg: - Undersøkelsen en støtte til regjeringen
I timene etter 22. juli-kommisjonens rapportfremlegging mandag, slo både statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og politidirektør Øystein Mæland fast at de nå vil ta ansvar, og sørge for at tiltak iverksettes for å bedre beredskapen.
Men 13 måneder etter 22. juli-terroren er fortsatt 15 av de 17 strakstiltakene politiet selv sa det hastet å få på plass, ikke gjennomført i sin helhet. Flere av tiltakene kom på bordet nærmest umiddelbart etter 22. juli i fjor.
Da politiets eget evalueringsutvalg etter terrorangrepet, Sønderland-utvalget, identifiserte en rekke læringspunkter og påpekte forhold som ikke var godt nok, satte politidirektøren ned et eget prosjekt.
Hovedoppgaven til prosjektet er å gjennomføre viktige strakstiltak. Men så langt er kun to tiltak fullt gjennomført:
Linjekapasiteten på politiets nødnummer 112 er økt ved operasjonssentralene og direktoratets nye krisehåndteringssystem (CIM).
De mest sentrale tiltakene er i utredningsfasen eller ligger til behandling.
- En god liste
Mæland selv erkjenner at de fleste av tiltakene ennå ikke er fullt og helt på plass.
- Jeg mener dette er en god liste. Men det er ikke bare å knipse med fingrene og få dette på plass fra den ene dagen til den andre. Flere av tiltakene involverer også andre etater og departementet, sier han.
Han sier prosjektet med tiltakene er tungt forankret i ledelsen, med rapportering hver 14. dag.
- Vi har stort trykk på denne oppfølgingen og at dette kvitteres ut løpende etter hvert som tingene er tilstrekkelig på plass
Heller ikke de mest sentrale tiltakene justisdepartementet har foreslått for politiet i etterkant av 22. juli er gjennomført.
Bruker ikke planer
I sin rapport beskriver kommisjonen et politi med manglende evne til å informere og involvere de berørte slik at de forstår sitt eget ansvar og viktigheten av tempo og kvalitet. Prosessen har vært viktigere enn resultatet, skriver de om politiets prosjekter i rapporten:
- Evnen til å erkjenne risiko og ta lærdom av øvelser har vært for liten.
I tillegg til eksempelet med stenging av Grubbegata, som tok sju år, viser kommisjonen til lærdommen etter NOKAS-ranet. I 2004 besluttet politidirektoratet å etablere et system for rask, sikker og effektiv varsling mellom politidistrikter ved større hendelser.
Systemet ble operativt først seks år senere, i 2010. På tross av advarsler om svakheter, ble systemet aldri systematisk testet. Erfaringer viste en rekke problemer, men disse ble ikke utbedret
22. juli sviktet det samme varslingssystemet totalt.
Nye tiltak
I sin rapport har kommisjonen identifisert ni anbefalinger til tiltak for hva politiet nå bør gjøre for at Norge skal være bedre rustet mot nye angrep.
At enkelte av tiltakene trengs har vært godt kjent internt i politiet. Enkelte av tiltakene er sammenfallende med arbeid som allerede er igangsatt.
Mæland mener god ledelse er sentralt for å sikre at tiltakene blir iverksatt raskt:
- For å få en bedre bedriftskultur i politiet tror jeg det er helt nødvendig å skjerpe og utvikle tydelighet rundt lederrollen. Det går på lederens ansvar for å involvere medarbeidere i sentrale prosesser, ha åpenhet for intern diskusjon og tilbakemeldinger før beslutninger tas. Samtidig er det viktig å tydeliggjøre hvilke forventninger ansatte skal kunne ha til sine ledere, sier Mæland.