Hvordan kan Trondheim kommune bidra til å skape et unikt sted der verdiskaping og det gode liv kan leve side om side – gjennom ett grep? Her kommer en lissepasning.
Hvordan kan Trondheim kommune bidra til å: Løse havets bærekraftsutfordringer, realisere et enormt verdiskapingspotensial, skape fremtidens havteknologier, styrke Norges posisjon som havnasjon, tiltrekke seg høykompetente arbeidstakere fra hele verden, øke skatteinntektene sine betydelig, og skape et unikt sted der verdiskaping og det gode liv kan leve side om side – gjennom ett grep?
Her snakker vi om muligheten til å slå så mange fluer i en smekk at man nesten blir svimmel.
Jo, ved å legge til rette for at bydelen som heter Nyhavna kan få leve opp til navnet sitt!
Kommunen har nå fått servert tidenes «lissepasning»:
Etter at Stortinget den 31. mai 1900 vedtok å plassere Norges tekniske høgskole i Trondheim, huser byen i dag noe unikt: Ett universitet (NTNU) og én by som samler 80 prosent av landets teknologistudenter på master- og PhD-nivå. Det finnes antageligvis ingen lignende universitetsbyer i verden. Innen flere fagfelt snakker vi om de beste av de beste teknologitalentene i landet.
Den norske staten har gjennom 10 år investert ca. 1.3 milliarder kroner i NTNUs forskningssenter AMOS, som har utdannet over 230 PhD-kandidater, 50 postdoktorer og 1000 masterstudenter, gitt åtte spin-off-selskaper (som alle fremdeles har hovedkontoret sitt her), og bygget opp en verdensledende utstyrspark med undervannsroboter, autonome skip, dronefly og småsatellitter.
Den norske staten investerer nå 9.3 milliarder kroner i ny forskningsinfrastruktur på Tyholt, Torgard og i Heggdalen, samt farkoster og målestasjoner i fjorden (Fjordlab), gjennom satsingen på Norsk havteknologisenter.
De siste ti årene har det pågått en voldsom «teknologidemokratisering» i hele verden, som fører til at veien fra idé til produkt blir mye kortere også for fysiske duppedingser.
– Elendig ressursbruk å bygge om bygningene til kontorer og restauranter
Denne trenden gjør det nå mulig for NTNU og studentene å skape utrolige ting som tidligere var umulig – ting som kan flytte samfunnet vesentlig fremover. Og dette er ikke noe som enkeltbedrifter, forskningsinstitutt eller noen andre aktører kan gjøre på samme måte. Derfor vil NTNU spille en unik rolle fremover.
Utviklingen eksemplifiseres blant annet gjennom de tekniske studentorganisasjonene som har dukket opp som paddehatter siden 2015, som Ascend, Vortex, Orbit, Propulse og Njord. Disse lager alt fra dronefly til undervannsroboter og hevder seg helt i verdenstoppen i internasjonale konkurranser. Bakteppet 1–4 gir Trondheim en unik posisjon i Norge – ja, i hele verden – til å kunne bli et fyrtårn for utvikling av fremtidens havteknologier.
Hva er det konkret Trondheim kommune kan gjøre på Nyhavna i denne konteksten?
Jo, sette av areal og bygge infrastruktur på land, på kaikantene og i havnebassengene til havteknologi-aktørene, med tilgang til hensiktsmessige kontorer, verkstedlokaler, kaifronter, flytebrygger og havneareal for testing.
Dette vil gjøre det mulig å samle alle aktørene i kjeden fra undring og ideer til utdanning, forskning, utvikling, innovasjon, produkter, tjenester, sluttbrukere og investorer – på ett sted! En slik kraftsamling av funksjoner i tre dimensjoner i en muliggjørende infrastruktur rett ved fjorden vil legge til rette for en vanvittig innovasjonshastighet. Et slikt sted vil virke som en magnet på lignende aktører fra hele verden, som vil ønske å være med på moroa og dermed legge deler av virksomheten sin hit.
Spesielt studentene er en uvurderlig ressurs oppi dette, og satsingen bør involvere hele bredden av fagfelt i Trondheim. Med en slik tilnærming vil vi stå best mulig rustet til å forvalte havet og kysten på en klok måte fremover.
Her vil de bygge hele 1900 boliger ved fjorden i Trondheim
Vi har fått arkitektfirmaet Etyde til å utarbeide konseptet «Nyhavna 5.0» som utdyper denne visjonen: Sameksistens mellom næring og bolig, forskning og kultur, opplysning og opplevelser. Konseptnavnet spiller på EUs nye begrep «Industri 5.0» som handler om å se teknologi i sammenheng med hele samfunnet, dvs. teknologitrender koblet med samfunnsliv, organisasjoner og verdier.
«Nyhavna 5.0» handler om å tenke tredimensjonalt og ikke todimensjonalt om programmering av bydelsfunksjoner. Kort sagt: Ikke enten-eller, men både- og – også kjent som vinn-vinn. En slik satsing på Nyhavna vil kunne gi tusenvis av nye høykompetanse-arbeidsplasser til Trondheim og Trøndelag, med en verdiskaping på mange milliarder kroner hvert år. For ikke å snakke om enda større ringvirkningseffekter.
Det er også kjent at Vitensenteret ønsker seg til Nyhavna, der et nytt praktbygg kan gi oss det utstillingsvinduet for Teknologihovedstaden som byen fortjener, og kan være et fyrtårn for å vekke realfags- og havinteressen blant barn og unge. NTNU er allerede godt i gang etter å ha etablert NTNU Nyhavna, som i dag består av 450 kvadratmeter kontorareal som har vært i operasjon siden tidlig 2021 med kontorer, åpent landskap, møterom, elektronikklab og Shore Control Lab. I tillegg har vi fra 1. juli 2023 et operativt flytebryggeanlegg med 60 m flytebrygge i ytre havnebasseng, kran på land og etter hvert eget verkstedbygg på 120 kvadratmeter rett ved siden av.
Og i midten av august kommer syv lag fra hele verden for å konkurrere med sine selvstyrte dronebåter i indre havnebasseng på Nyhavna. Njord-konkurransen er arrangert av NTNU-studenter og blir verdens første internasjonale studentkonkurranse for autonome skip. Her skal for eksempel Vortex NTNU delta med sin første dronebåt, etter å ha holdt på med undervannsroboter siden 2015.
Timingen er nå perfekt for å gjøre et «brassespark» rett i krysset. Hva gjør Trondheim kommune?
Nyhavna må fortsatt ha plass til havteknologi