Det er på tide å riste av seg gamle komplekser som holder næringsutviklingen tilbake.
Det er bekymringsfullt å høre ordførerkandidat Emil Raaen si i debatt om næringsbyen Trondheim at « … vi må se at det er andre regioner i Norge som er sterke på enkeltområder … Oslo på finans, Stavanger på offshore, Bergen på skip – de kommer til å hente tilbake en del studenter, og vi skal være til for alle. Så vi må finne våre fortrinn».
Som Norges teknologihovedstad burde vi for lengst ha lært at vårt fortrinn ligger i teknologiutvikling. Som en by med flyforbindelser, må vi også forstå at vi ikke trenger Oslo for tilgang til kapital og marked. Verden utenfor Norge er både større og mer tilgjengelig. Og som en by i vekst, må vi ha ambisjoner om å tilby mer enn midlertidig bosted for studenter.
Kommunens opprettelse av en næringsenhet er et fint tiltak. Politikernes framsnakk av næringslivet i valgkamp er hyggelig nok. Men det vi trenger er handling i form av rammebetingelser. Det er knappe arealressurser på Nyhavna som er mest virksomhetskritisk for de maritime teknologibedriftene.
I oktober skal kommuneplanens arealdel sluttbehandles i bystyret. Planen gir føringer for lokalisering gjennom å «sikre rett virksomhet på rett sted, og nok areal til næring». Vi risikerer å miste viktige forutsetninger for å vokse, skape arbeidsplasser og styrke oss i internasjonal konkurranse om ikke våre behov forstås.
Her vil de bygge hele 1900 boliger ved fjorden i Trondheim
De maritime teknologibedriftene har denne våren kommet med innspill til et eget næringsprogram for Nyhavna og vender stadig tilbake til forholdet mellom næringsutvikling og byutvikling. Det handler ikke bare om hva vi skal leve av i framtida. Det handler også om hvor vi kan leve av det. Trondheim har viktige fortrinn vi ikke må miste mellom byråkratiske prosesser og polemikker. Dette er ikke en interessekamp – det er et spørsmål om overlevelse.
I juni etablerte trondheimsselskapet Zeabuz og rederiet Torghatten verdens første selvkjørende fergerute i Stockholm. Ambisjonen er å utvikle selvkjørende, utslippsfrie byferger som kan avlaste veinettet for biltrafikk og redusere CO₂-utslipp i byer over hele verden. Industrikonsernet Yinson Green Tech har allerede sikret seg posisjon som investor og kunde i selskapet og reiste ens ærend fra Singapore til Trondheim for å bli kjent med teknologien. Den unike nærheten til sjøen, NTNUs eget kontrollsenter for førerløse ferger, testområdet Trondheimsfjorden og fergen milliAmpere 2 har gjort det mulig å demonstrere den verdensledende teknologien for internasjonale kunder, investorer og myndigheter.
I tørrdokken i Dora 2 har Ocean Tech Innovation i en årrekke utviklet verdensledende teknologi til olje, – energi – og havbrukssektoren. Ocean Tech har spesialisert seg på undervannsroboter som opererer i skvalpesonen på havromsinstallasjoner, og omsatte i fjor for 150 millioner kroner. Med Frøy Kapital på laget, har selskapet fått enda sterkere muskler til å utvikle løsninger for maritim industri. Men det er avgjørende at selskapet fortsatt kan benytte tørrdokken.
Nyhavna: Inkluder kunstnerne i byutviklingen
Da det ble oppdaget at rørledningen Nord Stream 2 lekket gass, var undervannsdronen til Blueye Robotics hele verdens øyne under vann og publiserte de første offentlige bildene fra skadene. Uten nærhet til kunnskapsmiljøene, passende lokaler ved kaikanten og tilgang til testfasiliteter, ville selskapet neppe eksistert, i alle fall ikke i Trondheim. Nå holder selskapet ukentlig digitale demonstrasjoner live fra Trondheimsfjorden til kunder verden over.
Gjennom 20 år har Maritime Robotics etablert en sterk posisjon innen havbruks, – fiskeri, – forskning, – og forsvarssektor i inn- og utland. Deres unike ubemannede farkoster benyttes til overvåkning, inspeksjoner og havbunnskartlegginger. Nærhet til NTNU, Sintef og andre teknologibedrifter i Trondheim har vært avgjørende for selskapets beliggenhet; mens teknologien utvikles i Trondheim, produseres dronene på Fosen. I fjor lanserte Maritime Robotics også verdens første ubemannede fraktrute mellom over fjorden. Nok en demonstrasjon av trøndersk teknologi i verdensklasse.
Ocean Access er gründerne som gikk fra masteroppgave til bedrift. På to år har selskapet utviklet en unik kommunikasjonsbøye for datainnsamling under vann. Som mange andre i den maritime teknologisektoren, er de i startfasen og trenger rimelige lokaler og forutsigbare rammebetingelser for å bli i Trondheim.
– Elendig ressursbruk å bygge om bygningene til kontorer og restauranter
Til sammen representerer disse selskapene et hundretalls ansatte, og de er i vekst. Nærhet til sjø, kunnskap, kompetanse, testfasiliteter og nettverk er virksomhetskritiske faktorer for et innovasjonsløp. Men Trondheim må også evne å holde på bedriftene når de er markedsklare.
Er vi en studieby for midlertidig opphold, eller en teknologihovedstad rigget for vekst? Å holde på posisjonen som teknologihovedstad krever politisk vilje til å tilrettelegge for de som er her i dag og de som kommer etter, uavhengig av hva som skjer i andre regioner i Norge.
Vi må innse at vi står overfor en helt ny tid i maritim sektor der flere trondheimsbedrifter er i ferd med å ta en posisjon som kan få store positive ringvirkninger for klimaet og verdiskapingen – både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Da kan vi ikke regulere bort de siste kaimeterne til boliger og kaffebarer.
Dersom bedrifter må flytte ut av byen fordi man ikke ser at byutvikling også handler om næringsutvikling, vil det være en fallitterklæring for teknologihovedstaden Trondheim.
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Rufsete kultur taper som regel for byutvikling
Slaget om Nyhavna