Onsdag annonserte Rosenborg Ballklub treningskamp mot Manchester United på Lerkendal 15. juli. Endelig, tenkte jeg som en ihuga RBK- og United-fan gjennom et snart 48 år gammelt liv. Dette har vi ventet på. Jeg vokste opp i en tid med NRK og tippekampen hver lørdag, i sofaen foran tv-en, sammen med pappa. Slik oppsto kjærligheten til engelsk fotball for mange nordmenn på 70- og 80-tallet. Det skapte fellesskap og engasjement gjennom en lang vinterpause her hjemme.

Verden har gått videre. Tippekamp og plingfest er kun minner. Men jeg er stolt over at barna mine har overtatt en sterk interesse for både RBK og engelsk fotball. Å ha to favorittlag, Rosenborg hjemme og ett lag i for eksempel England, er normalt for de fleste som elsker fotball – i alle fall utenfor «Øvre øst». Jeg tror også det er sunt for norsk fotball at sporten kan dyrkes selv i snøkav og tjue minus.

Kjernen-leder Bjørn Skar var raskt ute i Adresseavisen og varslet at Kjernen prinsipielt var sterkt imot kampen og at det ikke ville bli organisert noen form for støtte fra «Øvre øst». Snakk om skivebom. Etter å ha lest argumentasjonen i uttalelsen Kjernen delte, og som hevdes å ha støtte også hos Ultras Nidaros og FN13, ble jeg regelrett skremt.

De henviser til at Lerkendal en gang var et sted for viktige oppgjør mellom Rosenborg og topp europeisk motstand. I neste setning påstår Kjernen det er trist å se at realiteten i dag er at vi er nedgradert til å måtte invitere en av de fremste representantene for en moderne fotball inn i vår egen stue for at de skal få vise seg fram. Så blir det i et tredje argument uttalt at Manchester United er et av lagene vi kjemper mot i kampen om oppmerksomhet.

Det er da jeg lurer på om ikke Bjørn Skar og den harde kjerne av Kjernen kanskje skal stikke hodet opp av sanden et lite øyeblikk og se seg rundt. Det er riktig at Rosenborg har kjempet mot lag som United i obligatoriske kamper. Jeg har selv hatt gleden av stå på Lerkendal – forventningsfull i det kalde høstmørket – og vente på at Rosenborg skulle løpe ut på matta og ta skalpen av lag som Real Madrid og Borussia Dortmund. Men til Kjernens informasjon; det er over tjue år siden. At man videre hevder seg nedgradert til å måtte invitere slike lag til vennskapskamper burde derfor ikke komme som noen overraskelse. Det er et faktum at slike lag ikke har kommet hit på obligatoriske kamper på mange år, fordi vi ikke er gode nok til å bli kvalifisert for Europas gjeveste spill. Det er faktisk ingenting her å nedgradere.

Jeg skal innrømme at da vi aldri trakk Manchester United i Champions League, satt jeg – som «vinterpatriot» av de Røde Djevlene – og håpet at vi kanskje skulle få til en vennskapskamp på sommeren. Men for 20 år siden skjedde ikke det. United dro heller til Oslo for å spille mot Vålerenga. Dårligere motstand passet visstnok bedre tidlig i sesongoppkjøringa den gangen, akkurat slik det gjør i dag.

I stedet for å stå der som noen sutreskaller med skylapper for realitetene, burde heller Kjernen stille seg positive til denne kampen. Ikke bare økonomien som ligger i dette for klubben, men også muligheten det gir for publikum til å se sine «vinterfavoritter» spille på vår hjemmebane. Det er helt sikkert en ekstra motivasjon for RBK-spillerne også. Og sist, men ikke minst, er dette en mulighet Kjernen ellers ikke får i 2024, til å vise fram sin pondus på «Øvre øst» mot stormakter. Jeg håper dere tar utfordringen og snur i dette standpunktet. For her faller argumentasjonen rett gjennom.

Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!