Årsmøtet i Rosenborg BK beskrives som en demonstrasjon av medlemsmakt og et uttrykk for manglende tillit til det valgte styret. Jeg er enig i det første, men ikke nødvendigvis det andre. Og jeg synes ikke styret skal bruke mye energi på å «slikke sår». Det er nemlig ikke alt som handler om dere!
1. VAR
Man står midt i en bred mobilisering mot VAR. I tillegg til de åpenbare problemene med VAR i seg selv, må man også se på dette som en protest mot måten VAR ble innført på: VAR representerer (for mange av oss) den mest inngripende regelendringen i moderne tid. Denne regelendringen ble innført uten både demokratisk forankring og innsyn for allmennheten. I tillegg til å mangle demokratisk forankring, ble VAR også innført på en slik måte at det nesten er umulig å reversere beslutningen. Ifølge forbundet selv, vel å merke. Det var jo dette med det innsynet …
Opprøret mot VAR må ses som et tydelig signal om at store deler av demokratiet i norsk fotball ikke finner seg i slike beslutningsprosesser lenger. Dette ser jeg imidlertid ikke som en kritikk av styret i Rosenborg, som argumenterte ryddig og realt for sitt ståsted i saken.
Medlemmene må skjønne når de ikke skal blande seg inn
Seiret egentlig demokratiet på RBKs årsmøte?
«Øvre øst» på ville veier
2. Eksterne investorer
Forslaget til vedtak på dette punktet var verken særlig skummelt eller forpliktende. Men også her tror jeg det handler om «noe mer». Mobiliseringen mot VAR dreier seg også om demokrati, åpenhet og transparens i fotballen. Timingen for å kaste et forslag om eksterne investorer inn i dette landskapet var i beste fall middels.
Styret bør heller ikke her tolke det som et uttrykk for manglende tillit. Dette handler like mye om fundamentale utviklingstrekk i fotballen – og motstanden mot dem.
3. Budsjettet
Jeg var ikke enig i det foreslåtte alternativet til styrets budsjett og skulle gjerne vært det foruten. Jeg forstår likevel hvor det kommer fra, og her ligger det åpenbart en kritikk av styret.
Bakgrunnen er at de økonomiske realitetene synes å være langt unna forutsetningene for fusjonen slik de ble presentert på årsmøtet i 2022. Både på kort og lang sikt. Avstanden virker å være så stor at man burde visst bedre. Gjorde man det? Det manglet ikke på spørsmål om man hadde godt nok kunnskapsgrunnlag til å ta en slik avgjørelse for all framtid.
Flertallet for fusjonen var likevel overveldende. Knapt noen stemte mot. Selv ville jeg stemt for, også om jeg hadde visst at det vil påvirke konsernresultatet negativt i flere år. Rett og slett fordi det koster å etablere en satsing som kvinnene fortjener. Hvem vet, det hadde kanskje blitt flertall likevel?
Hvem er den revolusjonære?
Tiden er overmoden for å forlate Eggen-tida
Fra kunde til medlem
Jeg tror ikke bildet er entydig negativt, heller ikke blant de med caps og hettejakker på årsmøtet. Faktum er, for eksempel, at arbeidet man har gjort med strategiplan og omorganisering har vært etterlyst av deler av medlemsmassen lenge, og jeg tror mange er fornøyde med grepene som styret har gjort her.
Først og fremst tolker jeg årsmøtet i RBK som et tydelig signal om at medlemmene ønsker en opplyst, grundig, sannferdig og – ikke minst – åpen debatt om avgjørelser av vesentlig betydning. Både for klubbens og sportens fremtid. Det bør ikke være noe nederlag for noen.
Alltid fremover!
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!