«Hvor fornøyd er du med vår kundeservice i dag?» Spørsmålet slo mot meg fra en boks ved utgangsdøren, der jeg hadde vært innom og kjøpt meg nye støvsugerposer.
Jeg kjenner at jeg knapt kan gå ut av en butikk, eller være på et offentlig sted uten å måtte ha en mening om det det, for tiden. Noen som kjenner seg igjen?
Det er også bare noen dager jeg var på et offentlig toalett, der tre knapper jeg kunne trykke på, henger ved døren der jeg skal gå ut av dametoalettet. Én knapp er grønn, med en smile-smiley; én er gul, og ser passe fornøyd ut, mens den røde knappen viser en sur og misfornøyd figur. Jeg har knapt rukket å gjøre mitt fornødne, og vasket hendene, før jeg må forholde meg til, og gradere hvordan den opplevelsen var. Og jeg må innrømme at jeg begynner å bli litt lei av å måtte forholde meg til knapper, spørreundersøkelser, eller mailer, rett etter at jeg har vært på en restaurant, eller tatt en telefon til en bank eller butikk. Oftest sletter jeg mailen, og går forbi de fargede knappene, litt i protest mot å måtte ta del i en måle- og vurderingsgalskap som etter min mening har spredt om seg.
Vær (litt) woke i kjærlighetslivet
Det er sikkert fint for firmaer og arbeidsplasser å få slik gratis hjelp, for å kunne skreddersy sine tjenester enda mer enn de allerede gjør. Jo mer de vet om oss, og kundene sine, jo mer vet de hvordan de skal tjene penger på oss. Og jeg vil tro at det er greit for arbeidsgivere å monitorere sine ansatte også, ved at de blir målt og vurdert, og får «anmeldelser» på den servicen de yter til enhver tid, eller hvor bra de har vasket doen, for å følge dette eksempelet. Men det er sikkert mye bra også altså, det er bare at jeg sliter med å se akkurat det, når jeg sitter og irriterer meg over vurderings-manien som har bredt seg.
Når vi skal på ferie, eller ut å spise, er det mange av oss som i stadig større grad tar i bruk Tripadvisor. Her blir både hoteller og restauranter utsatt for hard og nådeløst stjernedryss, og vi liker å velge de stedene med høyest rating, så klart. Og både hoteller og spisesteder pynter vinduene og dørene sine med ratingen, i alle fall om den er verdt å vise frem. Og her er det som på kundetoalettet; vi har bare så vidt sjekket ut fra hotellet, eller spist opp biffen, før vi får mail og spørsmål om å «rate» opplevelsen vår.
Hvis kjæresten slår opp, spør jeg ikke en robot om hjelp
Jeg for min del svarer svært sjelden på Tripadvisor, og foretrekker å gi rosen, og eventuelt risen, til dem det angår personlig. Men jeg har gjort det én eneste gang, og for å si det slik, så ble det en såpass heftig opplevelse at det nok blir den siste også. Vi hadde vært i Albania på sommerferie, og hadde en mildest talt dårlig opplevelse på et av hotellene vi bodde på. Jeg skal ikke gå inn i detaljene, men det ville for så vidt vært en historie i seg selv å skrive om. Men det vi opplevde da vi var vel hjemme igjen, og jeg hadde skrevet en anmeldelse på Tripadvisor, taler kanskje for seg. Jeg var hjemme, og skrev en heller negativ anmeldelse og la til et par stjerner, for å beskrive vår opplevelse med dette hotellet. Det hadde ikke gått mer enn en time etter at jeg hadde trykket «send», så mottok mannen min en telefon da han satt på jobb, uvitende om at jeg hadde vært inne på Tripadvisor. Personen i andre enden sa han ringte fra Albania, og sa ganske tydelig at om ikke vi fjernet det som sto omgående, ville det få konsekvenser for oss. Jeg ble rimelig skjelven da mannen min ringte meg og lurte på om jeg hadde skrevet noe på Tripadvisor, og han fortalte om telefonen han akkurat hadde mottatt. Den lille teksten min var for så vidt ikke var så veldig ille, bare en enkel beskrivelse av vårt opphold, og at vi ikke anbefalte dette hotellet. Noe som tydeligvis ikke falt i god jord hos enkelte. Jeg prøvde å fjerne det, for jeg ble helt ærlig vettskremt. Men det var ikke enkelt å få fjernet noe fra denne siden, så det ble så vidt jeg husker stående, og vi har ikke fått noen videre reprimander fra noen heller, heldigvis.
Kanskje satte dette mindre behagelige møtet med å gi en vurdering, en så stor støkk i meg, at jeg har fått et så anstrengt forhold til å gradere alt mulig.
Det er jo litt godt å kunne både gå på do, og ta en telefon uten å bli svar skyldig hvordan det kjentes. Er det ikke det da?
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Hvilke verdier skal feires?
Nye generasjoner frarøves normale levekår