Norge blir ofte fremhevet som et lysende eksempel på hvordan verden kan gjøre transporten grønnere ved å oppmuntre forbrukerne til å kjøpe elektriske biler. Men Norges fremgangsmåte er ikke for alle – og de kan hindre landets innsats for å få virkelig klimavennlige transportløsninger.
Norge har verdens høyeste markedsandel av elbiler. I 2020 overgikk salget av elbiler salget av alle andre passasjerbiler til sammen. Trenden fortsetter. Fra 2025 skal alle nybiler skal være nullutslippskjøretøyer.
Baltiske beslutningstakere og eksperter på klima, transport og energi besøkte Oslo i fjor. De skal utvikle bærekraftige transportløsninger og elektrisk transportinfrastruktur. Hva kunne de eventuelt lære av Norge?
Målet er å øke salget av elektriske kjøretøyer. Norge har vist hvordan det kan gjøres.
Men det å endre transporten i en virkelig grønn retning krever retningslinjer som går lenger enn å bytte ut biler med forbrenningsmotor med elbiler.
Overgangen til elektriske biler skyldes flere retningslinjer fra norske myndigheter. Dette var i hovedsak økonomiske insentiver som skatteunntak og -reduksjoner, gratis parkering, lavere bompenger og ferjepris, og krav om at offentlig anskaffede biler måtte være elektriske fra 2022. Nordmenn fikk insentiver for å kjøpe elektriske biler så tidlig som i 1990.
Nå er Norsk elbilforening bekymret for at Norge ikke vil greie å oppnå målet om 100 prosent «nullutslippsbiler» innen 2025, fordi mange av de finansielle insentivene er redusert eller tatt bort.
Men de som tjente mest på skattereduksjonen for elektriske biler, var i stor grad folk med høye inntekter. Så det å endre insentivene trenger ikke ha så stor innvirkning på salget. Dette kan være spesielt sant om vi ser på en annen trend: Nordmenn kjøper større og større elbiler.
Til tross for denne trenden blir det å kjøpe elektriske biler sett på som noe positivt for å oppnå Norges klimamål. Å eie en elbil blir sett på som bærekraftig og noe å være stolt av. Men til hvilken pris?
Nei, ingen må dra til Midtbyen, men det bør bli enklere for dem som faktisk vil
Midtbyen skal nok klare seg
Rambla i Munkegata?
Elektriske biler ser ut til å være løsningen på problemet med at bilen er et verktøy for individuell mobilitet. Men dette ignorerer det store bildet.
Under møtet med de baltiske beslutningstakerne i Oslo, var hovedargumentet for hvorfor forbrukerne var så entusiastiske rundt skiftet til elektrisk transport at disse fikk mulighet for å velge sine favorittbiler og -modeller, bare med elektrisk motor.
Det norske målet hindrer ikke folk fra å kjøpe favorittbilene sine – de må bare være elektriske.
Men nordmenn kjøper stadig større og tyngre biler med større rekkevidde. SUV-er blir stadig mer populære.
Det er sant at elektriske biler er «nullutslipps» mens de brukes, men de trenger likevel mange ressurser for å bli laget, blant dem materialer som litium, nikkel, kobolt og kobber for å lage batteriene. Alt dette krever gruvedrift.
Samtidig bidrar de stadig flere bilene, uavhengig av om de er elektriske eller ikke, til økende overbelastning av byene. I løpet av de siste få årene, mens andelen av elbiler har økt, har samtidig det totale antallet og størrelsen på biler med forbrenningsmotor økt.
Realiteten er at den enkle overgangen til elbiler ikke løser de store utfordringene som er knyttet til det gamle bilregimet. Samfunnet har vært gjennom dette før.
Å erstatte én teknologi med en «renere» teknologi gjør ingenting for å adressere problemene som bilene generelt utgjør.
Blant disse problemene er køene i kollektivfeltet i rushtida, mangel på parkeringsplass, støv i byene fra asfalt, mikroplast fra bildekk, utslipp fra alle stegene i elbilenes verdikjede, den økende etterspørselen etter ressurser og det økende avfallsproblemet knyttet til brukte elbilbatterier.
I tillegg fører elbilene til økt press på det elektriske nettet på nye måter, mens noen av materialene som trengs for å lage batterier, som kobolt, kommer fra land der det er alvorlige menneskerettsbrudd, risikable arbeidsforhold og bruk av barnearbeid.
Kort sagt: Er det virkelig bærekraftig om alle eier en elbil?
Ja til mer liv og færre biler i Midtbyen
Bilfri midtby? Jeg tror det når jeg får se det
Den finansielle støtten til å kjøpe sykler, elektriske eller ikke, er ubetydelig, spesielt om vi sammenligner med subsidiene til biler og infrastrukturen de krever.
De norske myndighetenes finansiering av busser kuttes. Transportøkonomisk institutt (TØI) mener dette kan lede til en dødsspiral for offentlig transport.
Avhengigheten av det teknologiske skiftet som elbiler representerer, underminerer overgangen til mindre ressurskrevende transportmetoder.
Så hvor ønskelig er det at andre land følger Norges elbil-eksempel?
Selvsagt kan elbiler være en del av løsningen. Men det massive søkelyset på elbiler i Norge kommer på bekostning av infrastruktur og et miljø som kan imøtekomme behovene til syklende og gående. Andre land kan unngå denne fellen ved å se på det store bildet.
Norge må gi insentiver til alternativer til selveie, som skattereduksjon for busskort, eller gratis busskort, å forbedre deleprogrammer for kjøretøyer og styrke offentlig transport.
Historien om hvordan Norge omfavnet de elektriske bilene er et fantastisk eksempel på «sosialiseringsprosess av teknologi». Strenge retningslinjer virker, men enøyde retningslinjer vil reprodusere mange gamle utfordringer.
Norges metode bør ikke bli en universell gullstandard. Faktisk kan den være skadelig for andre land, som de baltiske, om de blindt følger dette eksempelet.
Verden trenger helhetlige retningslinjer for å adressere bekymringene knyttet til miljø, sosiale forhold og klima. Bare på den måten kan vi sikre en omfattende tilnærming til grønnere transport som både er bra for planeten og sikrer at folk kan komme seg dit de trenger.
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!