Denne teksten ble først publisert på Facebook.
Hvem er du som bestemmer hvordan jeg skal leve livet mitt?
Dessverre er jeg avhengig av andre for å leve livet. Livet mitt koster samfunnet. Det er noen som bestemmer hvordan jeg kan leve. Jeg er drittlei av å kjempe, og føle at jeg er en byrde for fellesskapet. For det er det jeg føler. Jeg er en byrde.
Mine foreldre har i hele livet mitt måttet kjempe. Det er jeg så lei av. Jeg er så heldig som har verdens sterkeste foreldre, som igjen har gjort meg sterk. Fordi vi må.
Jeg har CP (Cerebral Parese), som betyr at jeg trenger hjelp. Jeg kan ikke gå uten støtte og snakker veldig utydelig. Derfor er jeg dessverre avhengig av hjelp, og det er jeg hele livet.
Ikke kan jeg spise selv, ikke kan jeg gå på do selv. De som ikke kjenner meg må få hjelp til å skjønne hva jeg sier. Det tar energi bare å snakke. Derfor har jeg BPA (brukerstyrt personlig assistent). Nå har jeg BPA 24/7, unntatt når jeg er med familien. Jeg er 24 år og bor i egen leilighet som jeg leier av Malvik kommune.
For en stund siden kjøpte jeg meg leilighet på Være i Trondheim kommune. Jeg søkte på en BPA lik den jeg har nå, men fikk avslag på hvilende nattevakt. Derfor har jeg klaget. Jeg er redd.
For ja, jeg sover som regel på natta. Men hvis jeg våkner og trenger hjelp, da trenger jeg hjelp! Jeg må også bli forstått, og på natt snakker jeg ekstra utydelig. En trygghetsalarm vil ikke gi meg trygghet, dessverre.
Jeg er redd. Jeg vil ikke at andre bestemmer hvordan jeg skal leve. Jeg føler meg som en byrde.
Nå håper jeg Trondheim kommune snur. Hvorfor skal livet mitt forverres fordi jeg har passert kommunegrensa med noen hundre meter. Mine problemer er de samme. Jeg håper de forstår at dette handler om liv. Mitt liv.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
BPA - et viktig og avgjørende verktøy for likestilling og deltagelse
BPA-kutt vil være en total krise for barna