I kommunebudsjettet for 2023 har Trondheim kommune foreslått innstramminger i tildeling av BPA i Trondheim. Flere skal isteden få hjelp gjennom hjemmehjelp og hjemmesykepleie.

Løvemammaene representerer i hovedsak barn og unge, og deres familier. Dersom det gjennomføres en innstramming av BPA-vedtak (Brukerstyrt personlig assistanse) hos disse barna, vil det være total krise for både barna og familiene det gjelder!

Barn tåler nemlig ikke stadig utskifting av personell slik det er i hjemmetjenesten. Barn trenger forutsigbarhet, trygge og trente voksne som kjenner barnet og kan tolke barnets signaler. Dersom bistanden gis av en person som ikke har tilstrekkelig opplæring, kunnskap og erfaringskompetanse spesifikt inn mot akkurat det barnet det gjelder – enten personen er ufaglært eller faglært – er det også en svært stor risiko for at barnet kan bli utsatt for uforsvarlige tjenester med alvorlige konsekvenser.

Her er BPA en mye tryggere og sikrere måte å organisere tjenesten på, nettopp fordi det vil være et fåtall personer som omgås og ivaretar barnet, i motsetning til de stadige utskiftingene og variablene man får gjennom turnusen i hjemmetjenesten.

Iplos brukes i dag av kommunen som kartleggingsverktøy. Løvemammaene vil presiserer at dette ikke et verktøy som klarer å fange opp alle de ulike aktivitetene og behovet for assistanse i løpet av dagen. Dette da IPLOS kun dekker grunnleggende ADL og PADL og ikke tar hensyn til aktivitet, skole, jobb og fritid. Og fordi tilsyn om natt, behov for ulike medisintekniske hjelpemidler, prosedyrer med fast ansatte m.m. ikke er en del av scoringen.

Iplos er laget for de som trenger grunnleggende helse- og omsorgstjenester med behov for punktvise besøk til enkelte gjøremål, og dermed ikke et verktøy man kan legge til grunn for å kartlegge mennesker som har vedtak på BPA.

Departementet har tidligere redegjort for nåværende finansiering av BPA. Løvemammaene støtter departementets beskrivelse av BPA som en kostnadseffektiv form for tjenesteproduksjon. Løvemammaene vil også presisere at når en vurderer hvorvidt BPA er lagt til et nivå som er kostnadsnøytralt for kommunene, så må man også se BPA opp mot de totale kostnadene som påløper i en familie med funksjonshemmet og/eller sykt barn.

Vi ser gang på gang de konsekvensene, altså kostnadene, som uforsvarlige tjenester fører med seg: Dårligere helse grunnet stor belastning og krise i familien over tid, høyt fravær fra jobb, sykemeldinger, uføretrygd og familier med store slitasjeskader. Dette er også kostnader som både stat og kommune må håndtere, og som er betraktelig høyere på lang sikt enn hva gode og forsvarlige helsetjenester koster kommunen i dag.

Dette underbygges også av Telemarksforsknings rapport om Samhandlingsreformens konsekvenser i kommunene. Den konkluderer med at barn som pleies av det offentlige (hjemmetjenesten), hadde langt hyppigere, mer alvorlige og langvarige innleggelser på sykehus, enn barn som pleies av foreldre eller andre nære omsorgspersoner (som f.eks BPA er). Dette må Trondheim kommune ta inn over seg. Løvemammaene frykter at en slik innstramming ikke bare vil gi dårligere livskvalitet for barna og deres familier, men også at kommunen risikerer døde barn i kommunal regi dersom dette innføres.

Departementene har også tidligere vist til at den norske velferdsmodellen avhenger på sikt av at offentlige inntekter styrkes og at utgiftsveksten dempes. Økt sysselsetting, utdanning og mer effektiv offentlig sektor trekkes frem som viktige tiltak. Departementet trekker frem BPA som viktig likestillingsverktøy, og det er bra at en setter søkelys på BPA inn mot inkluderende arbeidsliv.

Løvemammaene mener at alle skal ha rett på frisk luft hver dag. I Norske fengsler i dag er det rettighetsfestet at alle fanger skal få ha én time frisk luft hver dag, mens mange personer ikke er utenfor døren på flere måneder pga. punktvise besøk fra kommunen. BPA er et likestillingsverktøy, og det er viktig at alle mennesker i Norge har mulighet også til å være sosial utenfor hjemmet. Der kommunene mener punktvise besøk er nok, får ikke alle mennesker mulighet til å delta i sosiale arenaer, kulturlivet og lignende.

Løvemammaene ønsker til slutt å understreke at CRPD (FN-konvensjonen om rettar til menneske med nedsett funksjonsevne) er på tur inn i lovverket, noe nåværende regjering har vedtatt. Vi synes derfor er forkastelig at Trondheim kommune med Ap i spissen, i samme tidsrom vil begrense muligheten til likestilling, samt øke diskriminering av mennesker med funksjonsvariasjoner. Dette er å gå med store steg, baklengs inn i fremtiden.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe