Etter at Munkholmen legesenter i Trondheim la ned sin virksomhet 1. mai i år ble ca. 1300 pasienter uten fastlege. Trondheim kommunes legetjeneste valgte å løse dette ved å fordele klientene på flere ulike legesentre i kommunen. Hvilket senter vi havnet på skulle avgjøres ved loddtrekning. Det betyr i praksis at de ansvarlige ikke setter seg inn i eller tar hensyn til den enkelte pasients boligadresse, alder eller helsetilstand.
Da jeg hørte om ordningen tok jeg kontakt med legetjenesten i kommunen og ba om å få et av de mange tilbudene i nærheten av min bolig. I svaret jeg fikk skrev de at de ikke hadde noen påvirkning på avgjørelsen. Det var Helfo som sto for den tilfeldige tildelingen. Så kom brevet fra Helfo, adressert Tønsberg. De gikk som jeg hadde fryktet: Min tildelte fastlege holder til halvannen mil unna. Var jeg ikke fornøyd med tildelingen, kunne jeg finne en ledig fastlege på lista i «helsenorge.no» skrev de. Jeg regner med at Helfo vet like godt som meg at det ikke finnes en eneste ledig fastlege i Trondheim, og at ventelistene er kjempelange. Men for sikkerhets skyld viste de til en paragraf i Forvaltningsloven som sier at det ikke finnes klagemulighet på loddtrekning i helselabyrinten.
Jeg skyndte meg å skrive meg på liste i et legesenter i nabolaget, og fikk plass nummer 70.
Adresseavisen fanget opp Facebook-innlegget mitt om loddtrekningen av fastleger i Trondheim. De hadde fått flere henvendelser, blant annet fra familier som hadde blitt plassert på ulike legesentre. I en artikkel sto jeg nå fram med min historie.
Samme morgen ringte en hyggelig kar og tilbød seg å bytte fastlege med meg. Han syntes synd på den billøse, eldre damen med flere helseplager, som måtte gå et godt stykke vei for å komme til bussen til sin nye fastlege halvannen mil unna. Det viste seg at jeg hadde satt meg på venteliste hos akkurat den legen han hadde fått tildelt. Den hyggelige karen jobbet i nærheten av min nye fastlege på Tiller og bodde ikke så langt unna, så dette ville være et bra bytte for begge. En strålende idé, syntes vi begge! Dette måtte vel la seg ordne.
«Polakk» uttales på en nedsettende måte
Jeg takket hjertelig og ringte straks det aktuelle legesentret, som beklaget at de ikke hadde lov til å organisere en slik bytteordning. Jeg måtte ta kontakt med Helfo som hadde foretatt loddtrekningen. Det gjorde jeg straks. Forleden fikk jeg svaret: Man har ikke lov til å bytte leger innbyrdes, skriver de. «Det er kommunen som er ansvarlig for fastlegeordningen. Helfo administrerer ordningen for kommunen.»
Jeg sendte straks en melding til legetjenesten i kommunen og fortalt om solskinnshistorien min, om mannen som i sin godhet ville bytte lege med meg. Kunne de ordne dette? I mailen jeg fikk forleden, står følgende svar: «Man kan dessverre ikke bytte fastlege innbyrdes, da må det være ledige plasser hos fastlegen når man skal bytte. Det er kommunen som er ansvarlig for fastlegeordningen. Helfo administrerer ordningen på vegne av kommunen.»
Så der står saken. Helsemyndighetene spiller bingo med innbyggerne. De skyver ansvaret over på hverandre. Slik slipper de å ta individuelle hensyn til alder, plager og fremkommelighet. Og vi pasienter havner i et Kafka-lignende limbo hvor ingen har ansvaret.
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
«Men det er vel ikke lov å si..?»
Gi ungdommen en sjanse
Vil lærere fortsatt stemme Ap og SV?