Ikke legg ned utdanningen ved NTNU

Situasjonen har vært alvorlig i mange år, men om det skjer en nedleggelse i Trondheim, blir den dramatisk.

Logopeder jobber med utfordringer knyttet til språk-, tale-, kommunikasjons- og svelgevansker. Mangel på språkopptrening etter for eksempel hjerneslag eller annen medfødt eller ervervet skade, eller manglende oppfølging av svelgevansker, kan få store konsekvenser. Når pasienter ikke henvises til logoped eller har tilgang på logopediske tjenester, kan det bety at de ikke får oppfylt sin rett til nødvendig helsehjelp. Det kan få konsekvenser for pasientsikkerheten og livskvaliteten til den enkelte.

I det uavhengige konsulentselskapet KPMGs Evaluering av opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (2017- 2019) nevnes logoped som en av de yrkesgruppene det oppleves størst mangel på. Det er i tråd med annen dokumentasjon: Afasiforbundet i Norge – som nå er en del av LHL gjennom LHL Hjerneslag og Afasi - sin undersøkelse fra 2022 viser at 60 prosent av kommunene ikke har logoped for voksne. Norsk hjerneslagregisters årsrapport 2021 (2022-rapporten kommer om kort tid) viser at andel slagrammede pasienter som rapporterer å ha fått behandling hos logoped de første tre måneder etter utskrivning fra sykehus, er på kun 7 prosent. Det er et lavt tall når vi vet at om lag 25 prosent av de som får slag også får afasi.

I en slik situasjon skulle man tro at svaret hadde blitt å styrke logopeddekningen gjennom utdanning og andre tiltak. Men det er det motsatte som skjer. Stortinget har sagt nei til å gjøre logopeder til en skal-tjeneste i kommunene på linje med andre faggrupper, som sykepleiere, fysioterapeuter og ergoterapeuter. De samme politikerne har sagt nei til autorisasjon for logopeder. Og flere og flere kommuner legger ned logopedtjenestene sine.

– Alle vet at det er et stort problem

I 2021 var det logopediutdanningen ved UiT Norges arktiske universitet som var truet. Den ble satt på vent, men kom i gang igjen etter massivt påtrykk fra mange. Nå er altså turen kommet til NTNU. Felles for både Nord-Norge og Midt-Norge er at det er her logopedmangelen er størst. Hovedbildet, om vi generaliserer, er at vi raskt kan komme i en situasjon hvor det er rimelig bra logopeddekning i kun sentrale deler av Østlandet.

Årsaken til den konkrete situasjonen ved NTNU, er endring av egenfinansieringsforskriften, samt manglende forutsigbarhet knyttet til faglig og administrativ gjennomføring. Studiet er pr. i dag frosset i påvente av utredning av nevnte årsaker.

La Nyhavna leve opp til navnet sitt

Norsk logopedlag og LHL Hjerneslag og Afasi har nå sendt brev til statsråd Ola Borten Moe. Vi krever at masterprogrammet i logopedi ved NTNU får grunnfinansiering fra Kunnskapsdepartementet.

Totalt utdannes kun 100 logopeder årlig ved fem universiteter i Norge. Hvis vi mister et utdanningssted, forverres situasjonen betraktelig. Men selv om utdanningen ved NTNU reddes, vil norsk logopeddekning være mangelfull.

Derfor er våre krav til storting og regjering følgende:

Det må gjennomføres en kartlegging av logopedtilbudet i spesialisthelsetjenesten og kommunene, som følges opp med en plan med konkrete tiltak for å styrke logopeddekningen i tråd med faglige anbefalinger.

Helse- og omsorgstjenesteloven må endres slik at logoped blir en skal-tjeneste i kommunene.

Helsepersonelloven må endres for å gi logopeder autorisasjon og en beskyttet tittel.

Det må utarbeides en mer offensiv plan for å øke antall logopeder som utdannes i Norge.

Utdanningsinstitusjonenes økonomi må styrkes for å sikre god faglig kvalitet og det må jobbes for en 5-årig utdanning i logopedi.

Nå krever vi handling på vegne av de mennesker som selv ikke kan rope høyt. Det er et politisk ansvar å endre situasjonen, og det ansvaret må nå storting og regjering ta.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

– Et viktig steg på veien mot å oppdage alzheimer tidligere

Æresmedalje til NTNU-professor

En liten flik av trøndersk sjøareal kan løse verdens største problem