Atle Frenvik Sveen Far
Publisert: Oppdatert:
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

Min valgkampsak

Det later til at privatisering av omsorg skal bli en valgkampsak i Trondheim i år. Og Arbeiderpartiets forsvarere er ute og forteller oss hvor forferdelig det er. Og jeg kan kjøpe den argumentasjonen.

Jeg har heldigvis ikke så mye erfaring med omsorgstjenestene i Trondheim, men jeg har et barn i barnehage. Og barnehage er mye omsorg. Og i løpet av årene med barnehage har et spørsmål dukket opp mange ganger, vikarbruk.

Skal vi tro Arbeiderpartiet og deres våpendragere er altså privatisering roten til alt ondt. Men de kommunale barnehagene i Arbeiderparti-styrte Trondheim bruker mye vikarer. Vikarer som leies inn fra selskaper som Manpower. Er ikke dette privatisering?

Jeg mener, man underbemanner de kommunale barnehagene og ser bort fra sykefraværet, slik at man må leie inn vikarer fra et privat selskap? Da må det da være bedre med en helprivat barnehage, så foreldrene kan velge å ikke blir snikprivatisert?

Ok, dere ser hvor jeg vil? Fint. For privatisering eller ikke er ikke det store problemet i barnehagene, problemet er at ungen kjenner ett av tre ansikter når han kommer om mårran, fordi de andre er vikarer. Og de er vikarer fordi man ikke klarer å overbemanne bitte litt, slik at man tar høyde for sykefravær.

Så, jeg ser frem til at Arbeiderpartiet og deres forsvarere kan forklare meg hvordan dette henger sammen. Hvordan kan dere være så på korstog mot privatisering og samtidig stappe mengder av penger i vikarbyråenes lommer?

For meg personlig er det ikke så viktig med vikarbruk i kommunale barnehager mer. Vi fikk plass på vår nærmeste barnehage i fjor. Den er privat, men overbemanner og har derfor ikke vikarer. Men jeg unner jo andre barnehagebarn og foreldre i Trondheim å vite hvem de møter om mårran. Jeg tror mye forskning viser at stabilitet er viktig for små barn? Kanskje til og med viktigere enn ideologi?