Mange gleder seg til Rosenborgs treningskamp mot Manchester United i sommer. Den engelske klubbens status er nesten uberørt av ti sportslig sett nokså magre år.
Men det ser ut som det forventes at alle andre skal glede seg like mye. I sosiale medier er mange rett og slett provosert av at Kjernen ikke vil mobilisere sine sobre røster og sin store entusiasme til kampen. Birger Løfaldli og Otto Ulseth virker også skuffet over Kjernens holdning. Nå sist mener Parly Stallvik at Kjernen sutrer og at de snarest bør ombestemme seg. Det er som om deres forventning til kampen forringes av at ikke alle deler deres begeistring.
Men altså: Dette er en showkamp, satt i scene av aktører som profitterer på engelsk fotballs enestående status. Sportslig sett er verdien isolert sett i lik null for begge klubber, men kommersielt og markedsmessig har den stor verdi. Det er derfor den arrangeres. Stor verdi har den også for alle de som drømmer om å få se en av verdens sterkeste merkevarer på nært hold.
Alt handler ikke om penger, Birger
Sutring på «Øvre øst»
Mange betrakter fotball først og fremst som show. At kampen er betydningsløs, er for dem mindre viktig. Auraen storklubben omgir seg med, trumfer det sportslige innholdet. Ikke engang det faktum at svært få av Uniteds førstelagsspillere vil komme til Trondheim er til hinder for at drakta, mytene og historien et par timer vil bli å se ute på Lerkendal.
For andre er fotball mer alvorlig enn som så. Entusiasmen, energien og pengene skal ikke kastes ikke bort på uvesentligheter. Enkelte er dessuten ubekvemme ved tanken på å skulle delta i et velregissert underholdningsshow som tjener interesser de ikke uten videre deler.
Dette er ikke noe å la seg provosere av, for Lerkendal blir utsolgt uansett, og ingen taper noe på at Kjernen ikke mobiliserer. Fra et Rosenborg-perspektiv er spørsmålet om kampen bidrar til litt ekstra inntekter i trange tider.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!