Kommunedirektøren har foreslått for bystyret at Boligstiftelsen i Trondheim bør legges ned og at nesten 900 boliger da overdras til kommunen. Det blir argumentert med at kommunen gjennom dette kan gi billigere husleie i kommunale boliger «til de som virkelig er vanskeligstilte», som kommunens finansdirektør og byutviklingsdirektør skrev i Adressa i juni. Håvard Ravn Ottesen, Leder NFU Trondheim, stiller dette spørsmålet samme måned; «Tredje boligsektor på bekostning av byens svakeste?» Han kritiserer Boligstiftelsen i Trondheim for å ha forlatt de vanskeligstilte til fordel for «alle».

I min jobb i Kirkens Bymisjon har jeg ofte hørt de vi jobber for omtalt som samfunnets «svakeste». Jeg opplever stadig at det blant disse påstått «svakeste», er noen av de sterkeste menneskene jeg har møtt. Mennesker som reiser seg på nytt og på nytt, noen med en blytung bagasje. Som bostedsløs har du ingen steder å sette fra deg verken faktisk eller emosjonell bagasje. Som vanskeligstilt på boligmarkedet må du stadig pakke og ta alt med deg videre. Noen har sluttet å åpne eskene. Noen har mistet alt de eier i brann eller vannskade og har ikke hatt forsikring til å dekke det tapte. Andre har opplevd utkastelser der de ikke fikk hentet tingene sine, som ble kastet fordi de ikke hadde et sted å gjøre av dem. Etableringstilskuddet fra Nav på ca. 16.500 kr skal dekke alt av møbler, hvitevarer og kopper og kar i en slik situasjon. Jeg har ikke tall på hvor mange som har tilbrakt den første tiden i sin kommunale bolig liggende på laminatgulvet. Noen trekker inn på badet, for det varme badegulvet, men også for å slippe at noen ser dem gjennom gardinløse vinduer.

Retten til bolig står overraskende svakt i et velferdssamfunn som vårt. Du har rett til midlertidig bolig dersom du mangler bolig kommende natt og ikke klarer å skaffe det selv. Hva med varig bolig? Et hjem? Ingen er pliktig å gi deg det. I min jobb i Bybo har jeg lest i flere vedtak om kommunal bolig: «Ingen har krav på denne tjenesten.» Kommunen beskriver sine kommunale boliger som en midlertidig løsning for de som innvilges det.

Bybo er et boligsosialt lavterskeltiltak i Kirkens Bymisjon i Trondheim. Målgruppen er personer med utfordringer med rus, psykiatri og/eller krevende adferd som trenger hjelp på veien til å bo trygt og godt. Bybo har også et pågående prosjekt, finansiert av Husbanken, hvor jeg har intervjuet personer i målgruppen som har bolig. Boligstiftelsens pilotprosjekter de senere årene har beboere fra mange ulike bakgrunner. Blant disse er det beboere vi kjenner fra Bybo. De forteller at de opplever en trygghet de ikke har erfart før. Personer som tidligere har levd i utenforskap har nå fått et hjem, naboer og et bomiljø med beboerinitierte fellesskap og aktiviteter. I et boligmarked der verken eie- eller leiemarkedet kan tilby forutsigbarhet, trygghet og gode bomiljø til alle, bør vi bevare stiftelsen som ønsker å gjøre nettopp dette.

1. juli 2023 trådte en ny boligsosial lov i kraft. Loven skjerper kravene til kommunenes boligsosiale arbeid, men fortsatt er det ingen rett til en faktisk bolig for vanskeligstilte.

For de som ikke bor stabilt og godt i dag, er utfordringene ofte sammensatte og komplekse. Derfor bør løsningene også være det. Med en velferdsstat under press bør kommunen se verdien av ideelle stiftelser og virksomheter. Sammen kan vi gjøre Trondheim til en bedre by å bo i.

Vi lever i en tid der stadig flere defineres som vanskeligstilte. Ofte er det samfunnets strukturerer som skyver mennesker ut i utenforskap og marginalisering. Derfor bør vi bevare den 50 år gamle stiftelsen som lar stadig flere oppleve det motsatte. Som gir mennesker leievilkår og bomiljøer som trekker dem ut av merkelappen «vanskeligstilt» og blir en del av «alle».

Les valgkampsaker fra våre lesere her!

Bli med på Adressas valgfest på Nordre: Lørdag 26. August kl. 12!

Gikk du glipp av årets Adressa-samtaler på Olavsfest? Sjekk her!