Randi Narvestad forsker ved institutt for arkitektur og planlegging, NTNU
Brita Fladvad Nielsen Førsteamanuensis, Institutt for design, NTNU
Eli Støa professor og prodekan forskning ved institutt for arkitektur og planlegging, NTNU

Den sikrer boliger til de som faller utenfor og fyller en helse- og velferdsfunksjon for en svært billig penge.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en kronikk. Den uttrykker innsenderens mening.

I løpet av høsten skal Trondheims politikere bestemme om de ønsker at den kommunalt opprettede Boligstiftelsen i Trondheim skal oppløses og erstattes med et kommunalt foretak. Vi er forskere ved Fakultetet for arkitektur og design som har fulgt Boligstiftelsens boligsosiale utviklingsarbeid gjennomtre år i prosjekter finansiert av Husbanken. Vi mener Boligstiftelsen fyller en svært viktig rolle som et boligsosialt redskap i Trondheim og at det vil være et feilgrep å oppløse den.

Stiftelsene fyller en rolle mellom det offentlige og det private næringslivet og bidrar til å løse flere samfunnsoppgaver, som for eksempel å sikre boliger til grupper som faller utenfor både det kommersielle boligmarkedet og det kommunale boligtilbudet. Stiftelsene er en svært stabil organisasjonsform, en slags «evighetsmaskin» hvor alle midler som stiftelsen har råderett over benyttes til å oppnå stiftelsens formål. Forutsigbarhet og langsiktighet gjør boligstiftelsene til en velegnet modell for en lukket boligøkonomi hvor leietakernes innbetalte husleie går til vedlikehold og oppgradering av bygningsmassen, samt nybygg. Økonomien i et kommunalt foretak, som man forslår å erstatte boligstiftelsen med, inngår i større grad i den samlede kommuneøkonomien. Vi ser en fare for at det kan oppstå fremtidige situasjoner hvor foretakets midler benyttes til å dekke opp underskudd i andre deler av kommunebudsjettet.

Boligstiftelsen i Trondheim har siden 2020 eksperimentert med nye driftsmodeller i enkelte av sine boligbygg. Yrkesskolevegen 20 og Mellomveien 17 og 19 har fungert som pilotprosjekter hvor blant annet forskere ved Fakulteter for arkitektur og design ved NTNU har fulgt prosessen tett. Utgangspunktet for pilotprosjektene var at Trondheim kommune ikke ønsket å fornye enkelte av sine leieavtaler med boligstiftelsen på grunn av redusert behov for kommunale utleieboliger. Flere leiligheter ble stående tomme, og boligstiftelsen ønsket derfor å tilby disse til andre boligsøkere som har stort behov for en rimelig utleiebolig. Gjennom arbeidet med de nye driftsmodellene, har daglig ledelse og styret i Boligstiftelsen i Trondheim ønsket å utforske muligheten for å skape mer trygghet og forutsigbarhet for leietakerne gjennom langvarige leiekontrakter. Boligstiftelsen ønsker også å bidra til utvikling av godt sosialt miljø gjennom ulike typer beboermedvirkning, variert sammensetning av beboergrupper og aktiv bruk av fellesarealer innendørs og utendørs.

I Yrkesskolevegen 20 har boligstiftelsen satt i gang en omfattende medvirkningsprosess hvor beboerne inviteres til å delta på beboermøter og i ulike grupper med ansvar for sosiale arrangementer og praktiske oppgaver både innendørs og i uteområdene. Målet er å skape trivsel og trygghet. I tillegg kan aktiv deltakelse i beboerfellesskapet gi den enkelte en mulighet til meningsfull aktivitet ved å bety noe for andre. Beboerintervjuer viser at medvirkningen også har fungert som utgangspunkt for deltakelse i annet frivillig arbeid for noen. Svært mange beboere i Boligstiftelsens boliger er trygdet eller står utenfor arbeid og utdanning. For dem er bomiljøet en særlig viktig kilde til kontakt med andre. Stabile boforhold og godt bomiljø er utrolig viktig for dem. En fortalte blant annet at boligen er det eneste stabile i livet hans. Den har gitt ham mulighet til å fokusere på sin egen fremtid. Beboere med traumatisk oppvekst og vanskeligheter med å finne stabil inntekt, forteller om hvordan muligheten til å ta del i fellesaktiviteter når helsa tilsier det, gir en følelse av tilhørighet.

Boligstiftelsen har satt i gang aktiviteter som stiller overkommelige krav til beboerne og som har som mål at de selv på sikt tar eierskap til det som skjer. Hver enkelt får slik en rolle og en betydning. På denne måten ser vi at Boligstiftelsen fyller en helse- og velferdsfunksjon for en svært billig penge. I det siste er det også satt i gang arbeid for å øke aldersspennet i boligene. Det bor barn, unge, eldre og en rekke ulike nasjonaliteter under samme tak. Funnene våre viser at dette kan bidra til å forhindre ungt utenforskap, noe som akkurat nå er en av kommunens hovedprioriteringer. Møteplasser og aktivitet i bomiljøet kan også forebygge ensomhet blant folk fra andre sårbare grupper som eldre og flyktninger.

Boligstiftelsen har ansvaret for om lag 900 utleieboliger for vanskeligstilte i Trondheim, og erfaringer fra de to pilotprosjektene vil ha overføringsverdi til mange av de andre leilighetsbyggene boligstiftelsen eier. Det er stor nasjonal interesse for pilotprosjekter innenfor det boligsosiale feltet, og vi håper Trondheims politikere ser verdien av det arbeidet som Boligstiftelsen har satt i gang. Som en visjonær aktør uten profitt-fokus er den et redskap for sosial bærekraft. Politikerne bør derfor tenke seg godt om hvis de tenker dette kan oppfylles i en foretaksmodell. En oppløsning av stiftelsen vil medføre et brudd i det igangsatte utviklingsarbeidet, og det er høyst usikkert om det lar seg videreføre innenfor et kommunalt foretak. Omorganisering vil uansett kreve tid og ressurser, og kan medføre en lengre periode med usikkerhet for alle involverte, ikke minst leietakerne som i dette tilfellet gjerne er mennesker i en sårbar livssituasjon.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Bli med på Adressas valgfest på Nordre: Lørdag 26. August kl. 12!

Gikk du glipp av årets Adressa-samtaler på Olavsfest? Sjekk her!  Les flere debattinnlegg og saker om boligstiftelsen: