Man lever i en tid det kan være uhyre komplekst å manøvrere i, ord og uttrykk man før brukte med den største selvfølgelighet kan nå sende deg rett inn i sjefens klamme favn, for en tett-på samtale hvis du har vært litt unøyaktig i lunsjen. Nå ja. Mye godt har skjedd de siste årene, selv om jeg altså ikke helt henger med, men er det en ting man griper seg i å savne, så er det de gode, gammeldagse pissoarene. Å stå flere mannfolk tett i tett, du kjenner det surkler under føttene, den kalde rå, lukta av tiss og urinaltabletter, forbrødring på ypperste nivå. De som er like gamle som meg vil med stor glede huske de gode samtalene man hadde om Rosenborg i pausen i det grønne bygget ved store stå. «Hælvete, nå må hainn Brandy få av sæ sykkelskoan og snør på sæ fotbaillskoan, han ska da for faen itj på Bajazzo før kampen er ferdig!» Men ikke bare var det bromance. Det var også effektivt som bare pokker. Mulig man kunne bli litt heftet av en interessant samtale, eller ha en liten tissekonkurranse etter et lystig lag, hvem kunne holde på lengst, liksom, og den obligatoriske «min er større enn din» som vi menn synes er så morsom, men nå?

Forleden var jeg på et av byens nyere utesteder og spiste lunsj, jeg måtte på do og tisse, og der var det helt politisk korrekt kjønnsnøytrale toaletter. Køen var langt som et vondt år, og det var ikke fordi at folk skulle sniffe kokain, slik man leser om i mediene at folk bedriver tiden med på utestedenes toaletter. Det var et anstendig sted og det var tidlig på dagen. Folk skulle rett og slett tisse. Og da jeg kom inn skjønner jeg hvorfor dere damer klager på at vi menn ikke tar opp doringen. Herre min gud. Det så ut som en elefant med 2,1 i promille hadde ravet rundt med snabel nummer to friskt slengende, og gjort sitt aller ytterste for å søle ned hele toalettet. Og hadde lyktes. Det så rett og slett for jævlig ut. Jeg tenkte at dette var jo helt fryktelig, men at de kvinnelige gjestene kunne i det minste droppe dagens knebøy-trening. Aldri så galt at det er godt for noe.

Noen som har vært på Trøndelag Teater i det siste? Altså, man må jo planlegge dobesøk mer nøye enn selve teaterbesøket, og det kan man skrive selv om ikke helt har nådd inkontinensens alder. Enn så lenge. Man avstår fra ettermiddagskaffen, for å si det slik. Køen av trengende minner om mennesker som øver intenst på Ol-floka fra Lillehammer 94. Så irriterer man seg litt over det motsatte kjønn, det må innrømmes, hvorfor bruker damer så pinefull lang tid på å skvette? Oppdaterer de statuser på sosiale medier, vasker de ned toalettet eller sitter de bare og sveiper på Tinder? Ja, hvem vet. Det eneste jeg vet at kjønnsnøytrale toaletter er et tilbakeslag. For do-køene. For hygienen. For den gamle bromance-kulturen på pissoarer, der man løste både små og store problemer. Men så kan man jo ha flaks og møte noen hyggelige folk i køen, da. Og flaks er som kjent en undervurdert faktor.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Politikerne har sine valgkampsaker – men hva er din? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.