For 18 år siden kom ei jente som heter Zarina Saidova til Norge sammen med sin mor. De var opprinnelig fra Kasakhstan, men for å øke sjansen for opphold oppga moren Tjetsjenia som opprinnelsesland. På dette tidspunktet er Zarina 13 år, to år under den kriminelle lavalder i Norge.

I Norge har vi tradisjon for ikke å straffe barn under den kriminelle lavalder. Vi etterlever også et proporsjonalitetsprinsipp i straffeutmålinger; det skal være et rimelig forhold mellom straff, gjerningspersonens skyld og hvor grov den begåtte handlingen er. I tillegg skal ikke barn straffes for lovbrudd begått av deres foreldre. Straffeprosessloven §122 sier også at det gis «fritak for vitneplikt for vitner som er siktedes ektefelle, slektning i rett opp- eller nedstigende linje, søsken og like nær besvogrede». Til slutt har vi også foreldelse i straffesaker som varierer fra 2 til 25 år avhengig av alvorlighetsgraden i lovbruddet.

Går vi fem år frem i tid har Zarina funnet seg godt til rette i Norge, hun er blitt myndig og hun flytter til Trondheim sammen med kjæresten sin og utdanner seg til å bli illustratør. Hun opparbeider seg et nettverk i byen og setter samtidig sitt preg på den ved å lage illustrasjoner som brukes på flere kulturelle arenaer. Hun har levd med morens løgn i 5 år, og når hun fyller ut papirer som myndig om hvor hun er fra fortsetter hun å oppi landet moren oppga mange år tidligere. Dette gjøres av frykt for at å skrive noe annet vil angi moren til myndighetene (husk straffeprosessloven §122).

Ti år senere flytter hun til Oslo hvor hun tar en mastergrad som leveres våren 2023. Hun er nå 31 år gammel.

Men nå skal hun utvises fra Norge i fem år og sendes tilbake til landet som var hennes hjem frem til hun var 13 år. Selv om hele tenårene og voksenlivet er levd i Norge. Alle venner, bekjente, kjærester og kolleger er i Norge, men hun må ut. Fordi moren skrev uriktig land på et papir når hun var 13 og fordi hun ikke ville angi sin egen mor etter at hun fylte 18.

Hvor er proporsjonaliteten i en slik straff? Husk å ta med at hun har ca ni år igjen om hun ønsker å stifte familie, fem av disse må leves utenfor Norge ifølge UDIs vedtak. Så hun skal settes i en ekstremt usikker posisjon i det tiåret stabilitet betyr mest.

Hvor er foreldelsen? 18 år er lang tid, hadde myndighetene funnet ut av at opprinnelseslandet var feil når Zarina hadde vært 14 eller 15 hadde saken vært en helt annen. Da ville man ikke ødelagt et liv. Da ville hun hatt tid til å opparbeide nettverk og stabilitet i et annet land. Men hun er ikke 14, hun er ikke 15, hun er 31 og har levd i Norge siden 8. klasse!

Jeg er ingen jurist og det er ikke min oppgave å bestemme nøyaktig hvor grensa går mellom tilfeller der folk bør ut av landet, og der man bør la de bli. Men jeg er en borger i et demokrati. Det er min plikt å rope så høyt jeg kan på politikere og andre som har makt, om at her, er det åpenbart at noen har tolket reglene feil, eller at reglene må endres. Jeg fylles av en følelse av ekstrem urettferdighet når jeg i den ene avisartikkelen leser om hvordan Francis Hay har fått lov til å ødelegge liv på liv, mens politiet sier «intet straffbart forhold bevist» mens ei jente som har levd 18 år i Norge, satt sitt preg på byen, tatt utdanning og vært et særs positivt bidrag til samfunnet skal straffes med å utvises over ting moren hennes gjorde for en evighet siden.

Zarina Saidovas sak er ingen gråsone sak, den er krystallklar, hun må få bli.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Politikerne har sine valgkampsaker – men hva er din? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.