Navs stivbeinte regelverk betyr at uføretrygdede som begynner i full jobb i for eksempel mai, risikerer å måtte betale tilbake titusenvis av kroner. Det er helt urimelig og stikk i strid med målsetningen om at det skal lønne seg å jobbe.
Adresseavisen forteller en historie som viser at Navs regelverk må endres så fort som mulig. I tillegg bør Nav drive mer fleksibel og individuell saksbehandling enn de gjør i dag.
Adresseavisen skriver om en kvinne på et lite sted i Trøndelag. Hun hadde vært ufør i flere år, men begynte gradvis å jobbe i butikk. 1. mai 2021 begynte hun i full jobb.
Det burde Nav og politikerne juble for. Det er bred enighet om at det skal lønne seg å jobbe. For kvinnen Adresseavisen skriver om, ble det dessverre motsatt. Når du har fått uføretrygd, men begynner i full jobb, kan du bli nødt til å betale tilbake penger hvis du har tjent «for mye». Lov- og regelverket setter en grense for hvor mye du kan tjene i tillegg til uføretrygden i løpet av et kalenderår.
Dette må dere bare fikse, Ap
Kvinnen Adresseavisen skriver om, må betale Nav titusenvis av kroner. En slik økonomisk straff er selvfølgelig en stor belastning. Straffen kan føre til at mange vil vente til januar året etter med å starte i full jobb. Regelen er dermed i strid med det et bredt politisk flertall ønsker. NRK har tidligere fortalt om en liknende sak. Da erkjente Nav-ledelsen at regelverket er «litt stivbeint». De mente saken måtte vurderes politisk. Daværende arbeidsminister Marte Mjøs Persen (Ap) sa at hun ville vurdere å endre reglene.
Navs saksbehandling bør også bli mer fleksibel. Når stivbeinte formuleringer i regelverket bryter med det som er Navs oppgaver, bør det være mulig å komme fram til andre avgjørelser.
Når det gjelder tilbakebetaling av uføretrygd, ser det ut til at mer fleksibel saksbehandling ikke er nok. En regelendring er nødvendig. Regjeringen må dermed kaste seg rundt og endre reglene raskt. Nav kan ikke ha regler som fører til at det lønner seg å vente med å begynne å jobbe.