Den lille familien risikerer å stå på bar bakke økonomisk. Det er ikke en moderne velferdsstat verdig.

Historien om tobarnsmora Anita Idsal Øvsteland og hennes blodkreftsyke datter Mie Sofie (4) er hjerteskjærende. Øvsteland har mottatt arbeidsavklaringspenger (AAP). Men når datteren brått er blitt alvorlig syk, risikerer den lille familien å stå på bar bakke økonomisk. Dette er ikke en moderne velferdsstat verdig.

Årsaken til at inntektene forsvinner, er at Øvsteland ikke lenger klarer å oppfylle den såkalte aktivitetsplikten i AAP-ordningen. De neste årene må hun ta seg av datteren, som skal gjennom et tungt behandlingsløp. Mor får heller ikke pleiepenger, fordi en slik ordning er ment å erstatte tapt arbeidsinntekt, ikke AAP.

Det skulle bare mangle at politikerne ikke reagerte. En nesten samlet opposisjon med SV, Frp, Rødt og Høyre krever nå at Øvsteland får beholde AAP-inntekten eller motta pleiepenger. Til og med Senterpartiet mener at reglene må endres. Men i Arbeiderpartiet blir dette avvist.

Det er nemlig ingen nyhet at personer på AAP ikke får pleiepenger, påpeker statssekretær Tomas Norvoll (Ap) i Arbeids- og sosialdepartementet overfor Klassekampen. For særlig tyngende omsorgsarbeid kan det være mulig å få omsorgsstønad, sier han. Han oppfordrer Øvsteland til å ta kontakt med det lokale Nav-kontoret «for å få hjelp til å se muligheter og finne løsninger».

Enkelte ville beskrevet et slikt svar som arrogant eller hjerterått, men vi nøyer oss med absurd: Den enkle, logiske løsningen er å endre dagens regelverk. Alle foreldre bør ha rett på pleiepenger, uavhengig om de går på trygd eller ikke. Det er ikke alltid vi er enige med Mimir Kristjansson (R), men her påpeker han det åpenbare:

– Ingen tror at man får alvorlig syke barn med vilje, bare for å tuske til seg pleiepenger. Her er det null sjans for svinn.

Derfor bør Arbeiderpartiet umiddelbart gå i tenkeboksen for å komme opp med et bedre svar enn det statssekretæren nå gir til mediene. Dette må de bare fikse.