Så skjer det igjen. Mannen som omkom etter at sjarken hans forliste i Lofoten 26. januar er en del av et alvorlig bilde. På 24 år har 155 fiskere dødd på jobb.
Fiskeren som måtte bøte med livet da sjarken hans grunnstøtte og han selv hoppet i sjøen, var såkalt alenefisker. Tragisk nok ble han en representant for det vår forskning på ulykker i fiskeriflåten viser: Sjarkfiskerne lever aller farligst. De jobber på relativt små båter, og er ofte alene om bord.
«Å være alene om bord … når det går galt, så går det veldig galt» sier en av informantene som er intervjuet i forbindelse med forskningsprosjektet «Alvorlige ulykker i kystfiskeflåten – årsaker og tiltak».
Vår gjennomgang av ulykker mellom 2000 og 2022 viser at over halvparten av de 149 fiskerne som omkom i denne perioden, jobbet om bord på en sjark.
Alenefiskende har ingen som kan dra dem om bord igjen dersom de faller på sjøen, og det er nettopp i vannet de aller fleste mister livet. Drukninger som skjer etter forlis med ulykker der folk er falt over bord ute på havet eller i havn, står samlet for nær 8 av 10 av dødsfallene blant yrkesfiskere.
Er dette tiden for mindre åpenhet i havbruksnæringen?
Fiskeri er det mest ulykkesutsatte yrket i norsk arbeidsliv, og Stortingets nullvisjon for omkomne og hardt skadde til sjøs virker dessverre langt unna å bli virkelighet. Innsatsen for å øke sikkerheten kan bli mer målrettet jo mer vi vet om årsakene til ulykkene som går ut over liv og helse – og nestenulykkene som kunne gjort det.
Som sikkerhetsforskere ønsker vi at det ved «ufarlige uhell» blir gjort en vurdering av hva skadepotensialet er. Kunne dette gått riktig ille uten litt flaks? Hvis ja, bør det meldes inn som en nestenulykke.
Å ta nestenulykker med stort skadepotensial på alvor er å ta ansvar for egen og kollegers fremtidige sikkerhet. En situasjon som gikk bra en gang, kan gå betydelig verre en annen gang, hvis skaderisikoen ikke blir identifisert og utbedret. Vi vet at hverdagen for fiskere, særlig på mindre båter, ikke legger godt til rette for innrapportering av hendelser. Kanskje er det desto viktigere at vi gjør analyser av et samlet ulykkesbilde for å avdekke fellestrekk ved ulykker og trender på tvers av ulike rederier og fartøy.
At en fisker skader seg etter å ha tråkket på eller blitt klemt mot en gjenstand kan oppleves som et enkeltuhell på hvert fartøy, men når en samlet analyse viser at dette utgjør om lag en femtedel av de rapporterte personulykkene, gir det grunnlag for å se om en endring av utstyr eller rutiner kan redusere risikoen.
Kan krill gi oss mer matjord på land?
Ulykkesrisikoen varierer med bruk av redskap. Tallene viser at garnfiske er det som utsetter fiskerne for størst risiko for dødsulykke, etterfulgt av trålfiske. Risikomomentet kan være at fiskeren hekter seg fast og blir dratt over bord, men også for eksempel forlis forårsaket av garn i propellen. Vi etterlyser at sikkerheten i større grad må ivaretas allerede under design av fartøy og dekksarrangement, for eksempel ved fysiske barrierer mellom mannskapet og fiskeredskapene som settes i sjøen.
I 2022 var totalt sett 4713 fartøy registrert som aktive og inntektsbringende i den norske fiskeflåten. Kystfiskeflåten, med båter under 28 meter utgjør det klart største delen. Bare 5 % av fartøyene tilhører havfiskeflåten over 28 meter. Vår ferske rapport "Personulykker i den norske fiskeflåten" viser at den mest ulykkesutsatte gruppa fiskere er mellom 40 og 49 år, etterfulgt av gruppa mellom 60–69 år.
Ingen kunne forutse at akkurat sjarkfiskeren i sekstiåra skulle bli fiskerinæringas omkomne nummer 155 siden tusenårsskiftet, men den kunnskapen vi har, kan fortelle oss at nettopp den gruppa fiskere han representerte trenger ulykkesforebyggende tiltak. Dette er kunnskap som vi håper både fiskerinæring og myndigheter vil ta i bruk. Å gi sjarkfiskerne mulighet til å unngå alenefiske er et godt og konkret eksempel på et tiltak som kan gi stor effekt. Det skal ikke være nødvendig å risikere livet på jobb.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!