Vi undres på om regjeringen har forstått dagens krav til politiet og kompleksiteten i politiets arbeidsoppgaver, ikke minst med tanke på etterforskning og rettssikkerhet?
Formålet med etterforskning er å bidra til redusert kriminalitet gjennom en sikker og god prosess. Dette bør være sentralt med tanke på hva samfunnet tenker om trygghet og tillit til politiet.
Riksadvokaten setter klare krav til hvordan straffesaker skal håndteres og ledes. Det bør være et klart mål at politiet er i stand til å levere på dette. En betydelig del av politiets primærstrategi, som er forebygging, foregår gjennom god etterforskning.
De siste årene har politiet vært gjennom reformer som på mange områder har styrket håndteringen av dagens kriminalitet. Deriblant på kvalitet. Det er viktig å forstå at dette innebærer en kostnad. Kriminalitetsbildet endrer seg fort. Det betyr at politiet skal være i stand til å løse kompleksiteten i dagens etterforskning og forstå morgendagens utfordringer forholdsvis raskt. Vi vil forsøke å belyse noe av dette.
Vi lever i et opplyst samfunn der etterforskning består av å håndtere betydelige mengder informasjon. Vi må i større grad enn tidligere bearbeide, innhente og analysere opplysninger. Å forstå og følge med på utvikling av dagens teknologi er avgjørende. Det er veldig ressurskrevende men avgjørende for å håndtere kriminalitetsbildet. Etterforskeren gjør oppgaver som tidligere var forbehold spesialisten. Nødvendigheten av fagkompetanse på straffesaksfeltet har utviklet seg voldsomt.
Legg bort mobilen
Vi trenger en variert og god videregående skole
Eksempler på dette er mishandling i nære relasjoner og alvorlige seksuallovbrudd mot barn og voksne. Disse blir beskrevet som kompetansekriminalitet med behov for fenomenforståelse. Tidligere ble dette omtalt som privat anliggende, men etterforskes nå med tyngde og kvalitet. Saker der de involverte er ekstrem sårbare og trenger spesiell oppfølging.
Mye av dagens kriminalitet foregår også med et profesjonelt preg over store geografiske områder. Overgrep mot barn og bedrageri mot eldre skjer på nett i flere verdensdeler. Det betyr mindre behov for fysisk tilstedeværelse for å håndtere og forebygge en stor del av våre straffesaker. Behovet for digital teknologi og samarbeid globalt er større.
Det betyr ikke at politiet bare bør være til stede digitalt, da mye av kriminaliteten foregår med fysisk tilstedeværelse. Volds- og vinningskriminelle gjengangere, de som begår annen type vold og seksuallovbrudd, er en stor byrde for samfunnet og står for en stor del av hverdagskriminaliteten.
Er det virkelig bærekraftig om alle eier en elbil?
Politiet har de senere år fått økte budsjetter. Men hva har befolkningen og samfunnet egentlig fått igjen av regjeringens økte budsjetter? I bunn og grunn svært lite.
Økte budsjetter har blant annet gått med til å håndtere lønns – og prisvekst på alle typer tjenester som politiet er avhengig av. Økte krav og større kompleksitet gjør at sakene tar lengre tid å etterforske. Det brukes mer tid på obligatoriske opplæringer. Dette gjenspeiler behovet for flere hoder.
I tillegg måles ressursen opp mot den operative beredskapen der vi har fått et nytt verdensbilde med tanke på sikkerhetssituasjon, pandemier og naturhendelser.
Videre oppleves detaljstyring og lite langtidsplanlegging fra politikernes side. Dette gjør at vi ikke får brukt ressursene der vi mener behovet er størst. Hvor ble det av regjeringens tillitsreform?
Fra et lederperspektiv ser vi nå at vi står i en kritisk situasjon med tanke på å håndtere dagens straffesaker. Skal tilliten hos innbyggerne holdes ved like, har vi behov for at flere forstår. Publikum fortjener at politiet blir satt i stand til å utføre samfunnsoppdraget på en tilfredsstillende måte.
Innlegget er skrevet på vegne av Norges Politilederlag i Parat
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!