Det oppleves som at vi har mye makt ved kommunevalget, men er det bare et spill for galleriet? Vi kan stemme på parti, på person og på andre personer enn det partiet i velger. Hva er vitsen med å gi personstemmer gjennom kryss og slengere hvis partiene ser fullstendig bort fra denne delen av stemmeseddelen? Er det i det hele tatt lov å sette partidemokratiet over valgresultatet? Dette skaper alt annet enn tillit til politikere. Det er skuffende.
Det er nå tre år siden kommunesammenslåingen mellom Klæbu og Trondheim. Det første valget som felles kommune er gjennomført, og innbyggerne var tydelige. Spørsmålet er bare om partiene lytter til demokratiet, eller om beslutningen blir tatt på bakrommet?
Kostholdsråd som skaper hodebry
Tirsdag hadde Ap representantskap der de avgjorde hvem som får formannskapsplass. De valgte Emil Raaen, Trude Basso, Sara Shafighi og Roar Aas, på tross av at valgresultatet er tydelig på at vi ønsker Kirsti Tømmervold frem.
Vi har stemt frem Kirsti Tømmervold, Klæbus tidligere ordfører, fra 6.- til 4.-plass. Vi har også stemt frem Efia Marie Damba, som er Klæbus unge politiker, fra 4.- til 2.-plass. Når Ap skal velge fire og SV skal velge to til formannskapet, forventer vi at valgresultatet legges til grunn.
Fra trivelig til svinesti
Kommunevalg skal være noe annet enn stortingsvalg. Det er mer personlig, derfor har vi mulighet til å stemme frem personer. Det handler om de små hverdagslige spørsmålene, om lekeplassen i nærmiljøet, om nærskolen vår og eldreomsorgen til bestemor.
Når vi i Klæbu har gått sammen og stemt frem klæbygg, forlanger vi at det blir lyttet til. Gjelder ikke demokratiet for politikere i Trondheim?
For et par uker tilbake kunne vi lese i lokalavisen i Klæbu hvem som ville utgjøre formannskapet om valgresultatet legges til grunn. Valgresultatet er ikke opp til tolkning for politikerne, de har å følge demokratiet.
Skal det bli «andre boller» på St. Olav?
Koselige hashtags skjuler alvorlige problem