Det har blitt etterlyst en debatt om den vitenskapelige tilnærmingen til planlegging, gjennomføring og evaluering av trening i norske fotballklubber. Det ønsker vi i RBK å gi dere et innblikk i.

RBK har et nært samarbeid med ledende forskningsmiljøer ved NTNU, slik som CERG og Senter for toppidrettsforskning. Dette samarbeidet utvides kontinuerlig til områder som er relevante for RBKs behov. I 2021 hadde vi tre masterstudenter innen fotballfysiologi som gjennomførte en detaljert analyse av spillernes fysiske prestasjoner. Resultatene ble sammenlignet med data fra klubber i de fem beste ligaene. Resultatene viste at vi hadde en betydelig jobb foran oss for å innhente europeiske konkurrenter vi ønsker å sammenligne oss med. Som et direkte resultat av dette ble treningsbelastningen umiddelbart endret. Justeringene førte til en markant økning i den fysiske belastningen i 2022-sesongen, en økning som kanskje kunne anses som dristig, men som var nødvendig for å nærme seg ønsket fysisk prestasjonsnivå.

Kronikkforfatterne Ulrik Wisløff, leder FysMed i RBK og Vetle Veierød, fysisk trener i RBK, ønsker å gi et innblikk i hvordan klubben jobber vitenskapelig med trening. Foto: kollasj

I løpet av 2022-sesongen ble fem nye masterstudenter innen samme fagområde engasjert for å jobbe tett med spillerne, registrere data og håndtere den individuelle belastningen. Resultatene av deres arbeid har ført til ny verdifull innsikt som vil påvirke treningsbelastningen for både kvinner og menn i RBK i 2024-sesongen. Basert på denne forskningen, samarbeid og at vi tar konsekvensene av forskningsfunnene, nærmer vi oss gradvis igjen toppen av Europa når det gjelder fysiske ressurser.

RBK legger stor vekt på åpenhet, og dette reflekteres også i vårt samarbeid med forskningsmiljøene. Forskere har blitt gitt muligheten til å publisere sine funn fra RBK i internasjonale tidsskrifter. NTNU har en visjon om «kunnskap for en bedre verden», og det inkluderer deling av kunnskap med andre. Klubben har tatt i bruk tilnærminger når det gjelder forskning og utvikling lik de brukt av klubber som Ajax, Arsenal og Liverpool, men med den forskjellen at disse klubbenes forskningsfunn ikke offentliggjøres. Kanskje bør vi også slutte å dele alt?

Per august 2023 er det ti masterstudenter involvert i ulike fagfelt som arbeider for å forbedre RBKs prestasjoner på banen. Et eksempel er samarbeidet med Norwegian Open AI Lab og AI-miljøet ved NTNU. Målet her er å utvikle fremtidens analyseverktøy som kombinerer fysiske prestasjoner, belastningshåndtering og tekniske/taktiske ferdigheter. I et annet prosjekt jobber studenter innen AI sammen med fysiologistudenter for å utnytte AI til å bedre forutsi skader og dermed unngå dem i fremtiden. Dette tror vi vil føre til en betydelig forbedring fra dagens praksis som involverer en kombinasjon av objektivt målte fysiske belastninger, selvrapportert opplevd belastning og daglige vurderinger fra fysioterapeutene.

Andre langsiktige prosjekter fokuserer på optimal restitusjon for å tåle mer trening og være best mulig forberedt for kamper. Dette inkluderer samarbeid med ledende trønderske teknologibedrifter slik som Mia Health og Vital Things for å overvåke spillerens fysiologi og søvn. Det omfatter også prosjekter innen optimalisering av idrettsernæring før, under og etter kamp i samarbeid mellom RBK-kokkene og RBKs idrettsernæringsekspert med dr. grad fra NTNU. Samarbeidet inkluderer også ledende akademiske institusjoner i England, Italia og Brasil, samt absolutt ledende klubber i disse landene. Dette samarbeidet viser at RBK har styrker på noen områder, men også muligheter for forbedringer på andre, og at klubben er på vei mot å utvikle avanserte verktøy beyond-the-state-of-the-art for å trene spillerne på alle aspekter – fysisk, teknisk/taktisk og mentalt.

RBK har satt et krav om at alle fysiske trenere på alle nivåer i klubben skal ha minimum en mastergrad i idrettsfysiologi og minimum UEFA-B fotballutdanning, og med en forventning om å holde seg oppdatert på (og bidra til) internasjonal utvikling innen fotballfysiologi.

Sverre Nypan på treningsbanen onsdag 23. august. Foto: Christine Schefte

RBK har nå moderne trenere som skjønner at vitenskap er helt nødvendig for at vi skal henge med på alle felt innen fotballen – og innenfor det fysiske, som vi jobber med, har vi et utmerket samarbeid og tar avgjørelser sammen til det beste for 1) laget, 2) den enkelte spiller.

I RBK er døren vidåpen for fotballforskere. Det sagt, så er det veldig mange som ønsker å forske på RBK sine spillere og vi sier ja til mye – men god forskning er også krevende og det må koordineres så belastningen på spillerne ikke blir for stor. Vi har liten tro på at forskere skal diktere hva det skal forskes på innen fotball (det har vi prøvd og mislyktes med) – vår erfaring er at det som oftest er trenerne som har de gode spørsmålene/vet hvor kunnskapshullene er – så er det opp til forskerne å finne svarene. Vi tror dørene er åpne i de fleste klubber – forskerne må bare skjønne hva de kan bidra med i fotballmiljøene for å forbedre premissene for en bedre treningshverdag for den enkelte spiller og trenerteam.

Dette er bare et lite innblikk i hvordan vi jobber i RBK med å produsere, og utnytte vitenskapelig kunnskap, for å bli litt bedre med stadig utvikling i treningsmetodikk dag for dag, år for år. Mye kan enda bli bedre og vi tar stadig små og store steg – i vårt rosenborgske episenter for forskning og utvikling av (trøndersk) fotball.