Sosiale media har endret nye generasjoners liv på en inngripende måte. Forsøk på å bagatellisere utfordringene kan få store følger for folkehelsa.
Mange tror det er en sannhet at sosial mediebruk fører til psykiske plager. Det stemmer ikke, skriver Silje Steinsbekk i en Kronikk i midtnorsk debatt 19. august 2023. Hun refererer til en studie fra Tidlig trygg i Trondheim som viser at om ungdom liker, kommenterer eller poster mer på sosiale media over tid, øker ikke risikoen for at de skal få angst eller depresjon. Dermed konkluderes det med at sosial media ikke fører til psykiske plager, og det er her det går fryktelig galt.
Kjære foreldre: - Vær nysgjerrige og litt kjipe
For folkehelsa formes av samfunnsforhold, ikke av individuelle valg. Studien fra Tidlig trygg i Trondheim, som baserer seg på individdata fra unge kan ikke svare på spørsmålet om det er sosiale media som har ført til psykiske plager hos unge på befolkningsnivå. Studien gir rett svar, men på feil spørsmål.
Siden introduksjon av sosiale media i samfunnet, har den psykiske helsa til ungdom, studenter og ungdommer forverret seg betydelig. Foreldre som ønsker å sørge for gode oppvekstforhold for sine barn er maktesløse. Mange krever at politikerne må ta grep, blant annet med å sette aldersgrenser og forby misbruk av personopplysninger. Sosiale media påvirker barn og ungdom gjennom mange mekanismer som meningsløs tidsbruk, avhengighet, skadelig innhold, endrede sosiale relasjoner, konflikt med foreldre, søvnmangel, konsentrasjonsvansker, mindre avkobling og hvile, mobbing, dårlig selvbilde, svekket autonomi, utlevering av intime bilder og seksuell trakassering. De positive sidene ser i sum ikke ut til å veie opp for mye av dette.
Ingrid (18) mener foreldre må snakke med barna om porno: – Mange imiterer det de ser
Å bagatellisere betydningen av sosiale medier bidrar til at samfunnsproblemer individualiseres, og det legges et overveldende ansvar på foreldrene og ungdommene selv. Ulik evne til å håndtere utforingene vil øke sosiale forskjeller i helse. Bagatellisering fremmer også ideer om at vi ikke kan styre teknologiutviklingen. Sosiologen Shoshana Zuboff har kanskje skrevet vår tids viktigste bok: Overvåkningskapitalismens tidsalder – Kampen for en menneskelig framtid. Der beskrives forretningsmodellen til Google, Meta og andre selskaper, som representerer en ny økonomisk orden som utnytter data fra vår aktivitet på Internett som gratis råmateriale. Den målrettede reklamen vi erfarer i det daglige er bare en ferniss over en parasittisk økonomisk logikk der global adferds-påvirkning er hovedmålet. Vi ser en pågående trussel mot menneskeheten sammenlignbar med den industrielle kapitalismens trussel mot naturen, og en overkjøring av sentrale menneskerettigheter som suverenitet over egne liv skriver Zuboff. Selskapene bak sosiale media vet alt om oss, men holder det skjult for oss, samler alle data om oss, men ikke for oss. De misbruker barn- og unges sensitive individdata, tråkker på deres moralske integritet, tar seg til rette med ensidig utnytting av data for profitt og utnytter et politisk vakuum, gråsoner og uregulert terreng på internett.
Steinsbekk kommer med mange gode råd om hvordan foreldre kan prøve å håndtere utfordringene på familienivå. Men å avlyse betydningen av sosiale medias innflytelse på unges helse i samfunnet er svært problematisk. Vi trenger politisk handling og en bred folkemobilisering mot teknologiindustriens samfunnsødeleggende aktiviteter.
Torsdag 31. august inviterer Studentersamfundet og Adressa til valgdebatt & politisk nachspiel. Les mer her!
Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!