Nå skal det ikke lenger være gratis å studere for internasjonale studenter i Norge. Det ble klart denne uken. Samtidig fremsnakker regjeringen stadig vekk FNs bærekraftsmål. Det er en enighet om at de skal forstås i sammenheng med hverandre. Det vil for eksempel si at målet om å utrydde fattigdom ikke kan sees uavhengig av målet om bedre utdanning.

Frem til denne uken hadde Norge et gratisprinsipp i høyere utdanning -og universitetssektoren. Det skulle være gratis å studere, også for internasjonale studenter. At denne regelen nå blir borte for internasjonale studenter får konsekvenser regjeringen tydeligvis ikke evner å ta høyde for.

Norske fremtidige kunnskapsarbeidere vil gå glipp av kontakt med internasjonale venner i studietiden. Kunnskapen vi får fra utlandet er uvurderlig, både sosialt og faglig. Kunnskapsbedrifter og næringsliv går glipp av potensielt viktig arbeidskraft. Som et ledd i å ta globalt ansvar, går Norge nå glipp av den mest effektive måten å løfte individer og samfunn opp fra fattigdom på — nemlig gjennom utdanning. Det er solidaritet i praksis.

Å tilby internasjonale studenter en god utdanning i noen år, har vært en vinnvinn-situasjon for Norge. Nå går denne tapt. I solidaritet med mange i verden som ikke har like god tilgang til høyere utdanning, har det vært en tydelig og effektiv måte å utøve internasjonal solidaritet og global rettferdighet på. Det har vært et norsk prinsipp som vi har lyktes i å ta ut i verden. Dette mister vi nå, og vi kan ikke være så navlebeskuende å tenke at studentene kommer likevel. Kun de rikeste studentene får muligheten nå. Da gir det ingen mening å kaste rundt seg med teoretiske forpliktelser til bærekraftsmålene.

Hvilke insentiv har internasjonale studenter nå for å velge Norge som studiested? Nå når det fremover vil koste studiepenger å studere i Norge, ser jeg ikke helt for meg at det blir førstevalget for internasjonale studenter. Hvorfor ikke velge et land som har større og bedre rykte internasjonalt, med flere internasjonale studenter, og er som kjent for å ha bedre studiemiljø?

Noen vil kanskje si at dersom noen ikke vil komme til Norge for å studere i noen år, så trenger de ikke det. Det stemmer, men da forstår man ikke hvor viktig det er for Norge å ha de internasjonale studentene her. Både i forelesningssalen, i arbeidslivet, på campus, og som potensielt internasjonalt nettverk for de norske studentene.

Gratisprinsippet er ikke noe Norge bør tulle bort, det er helt i kjernen av verdiene velferdsstaten bygger på. Dersom vi nå åpner opp for å endre på prinsippet, risikerer vi også å havne der at norske studenter må betale hundretusener av kroner for å ta en utdanning. Det tviler jeg på at Norge har råd til i lengden. Vi er avhengige av at vi har nok sykepleiere, lærere, forskere, leger og alle andre yrker gratisprinsippet sørger for at det finnes tilgjengelige studieplasser for.

Det er en tydelig beskjed fra øverste hold om at avgjørelsen om studiepenger for internasjonale studenter skal stå. Nå må regjeringen anerkjenne hva som går tapt. I samme vending bør de lage en omfattende stipendordninger for at vi ikke skal miste de internasjonale fordelene vi tidligere har hatt. Det kan minimere de langsiktige konsekvensene av denne avgjørelsen.

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe