Batteriproduksjon er viktig i det grønne skiftet. Men skattebetalerne skal ikke ta den største regninga når batterifabrikker bygges.

Freyr setter batterifabrikken i Mo i Rana på pause. Det ble klart etter at staten ikke vil bla opp nesten 10 milliarder kroner i støtte til den gigantiske fabrikken. Det er et tap hvis lokalene på Mo blir stående tomme. Likevel er det riktig at ikke skattebetalerne skal ta den største regninga for at grønne industrieventyr skal realiseres.

Vyene om batterifabrikken i nord har vært store. Det skapte begeistring hos både lokalbefolkning og myndigheter da planene ble annonsert i 2018: Selskapet Freyr skal bygge Giga Artic, en kjempestor batterifabrikk som skal sørge for mange arbeidsplasser og produksjon av grønn energi. Byggingen av lokalene i Mo i Rana startet i fjor, men nå er prosjektet lagt på is. I stedet satser de i USA der de statlige støtteordningene er mer rause. Selskapet hevder bakgrunnen for kollapsen er dårlige rammebetingelser. De hadde håpet at norske myndigheter ville stille nærmere 10 milliarder kroner til lån og garantier. Men staten sier nei. Og det er bra. Det kan ikke være sånn at gründere skal gjøre seg helt avhengig av statlig kapital for at gode og grønne ideer skal bli noe av. Penger fra private investorer må være avgjørende.

Nå er det ikke slik at ikke staten har bidratt. Freyr har allerede fått over 190 millioner i økonomisk støtte. Hvis batterifabrikken i nord ikke blir noe av, så oppleves det som penger ut av vinduet. Samtidig er det klokt å satse noe på utvikling av grønn energi her hjemme. Selv om det er billigere å produsere batterier i Kina, bør vi av sikkerhetspolitiske årsaker sikre produksjon og kompetanse her hjemme.

I Trøndelag er det planlagt en storstilt batterifabrikk utenfor Orkanger. Etter planen skal Elinor Batteries starte produksjon i 2024, på sikt skal fabrikken produsere 40 gigawattimer batteri årlig. En fullt utbygd fabrikk vil kunne gi 2500 arbeidsplasser. Ordføreren i Orkland har betegnet fabrikkplanen som et «tidsskille i orklandshistorien». Det er uvisst om den trønderske batteridrømmen blir realisert. Det som er klart er at skattebetalerne ikke godtar å fylle gründeres lommer med penger uten å få noe igjen.