Adressas leder 21. desember handler om Mattilsynet, havbruksnæringen og rettslige prinsipper. Poenget med tilsynsmyndigheten, som Mattilsynet er et eksempel på, er nettopp å sørge for at loven blir fulgt. Vi må som innbyggere i en rettsstat være trygge på at lover og regler er gjennomtenkte, kloke og virker etter sitt formål. Da må vi også reagere når vi mener loven feiltolkes av dem som forvalter den.
Er dette tiden for mindre åpenhet i havbruksnæringen?
I NRK-saken om listeria, som er grunnlaget for lederartikkelen, var Mattilsynet enige i at vedtakene de hadde fattet, var ugyldige. Altså i strid med loven. Så vet vi at det er enkelte ansatte i Mattilsynet som synes loven burde vært annerledes. Det mener vi er en intern sak som Mattilsynet selv får følge opp. Denne saken handler ikke om hvorvidt man rapporterer om listeriafunn, men om hvordan det gjøres. Selvsagt vil vi at dette skal skje på klokest mulig måte.
Som matprodusenter er vi selvsagt positive til alle tiltak som kan bidra til at dyrevelferden og mattryggheten ivaretas på best mulig vis. Nettopp det har vi tillit til at gjeldende lovverk, som er utviklet gjennom samarbeid i EU, sørger for.
Ein prislapp på villreinen?
Havbruksnæringen er helt avhengige av et velfungerende og høyt kompetent Mattilsyn. Vi har gjentatte ganger tatt til orde for å styrke deres budsjetter. Og vi opplever i all hovedsak at vi har en god og tett dialog med Mattilsynet.
Vi støtter hovedtillitsvalgt i Mattilsynets utsagn om at de helst skulle brukt tiden sin på tilsyn i henhold til forbrukernes ønsker. Det er en avgjørende del av Mattilsynets samfunnsoppdrag. Men de skal også sørge for at loven blir fulgt slik den er. Det er en regel man ikke kan gjøre unntak fra. Verken vi som havbruksnæring, eller noen andre.
Hva mener du? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no eller delta i debatten i kommentarfeltet nederst – og husk fullt navn!