Kunsthistoriker Daniel Johansen inviterer i Adresseavisen 15.08 til debatt om den middelmådige samtidsarkitekturen i Trondheim. Dette er et viktig tema og jeg deler Johansens bekymring – dette kan ikke fortsette.

Når det gjelder Johansens polemiske lyskespark om at NTNUs arkitekturmiljø er tafatt, virkningsløst og nærmest årsaken til denne begredelige tilstanden, så lar jeg meg friste til noen motsvar før jeg kommer tilbake til den grunnleggende problemstillingen.

NTNU Fakultet for arkitektur og billedkunst involverer oss med Trondheim by på relativt bred front innen byplanlegging, arkitektur og kunst. Vi initierer og bidrar i kritiske byaksjoner som for eksempel «Hendelser på Nyhavna» som viser viktigheten av kulturprodusenter som drivkraft i byutviklingen, og «Constant Decay» som problematiserer rivning av jugendgården i Elgesetergate ved kunstnerisk metode.

Vi påvirker planprosesser ved å aktivt gi innspill i høringsprosesser som for eksempel i sakene om Nidarø og Elgesetergate, og vi samarbeider med kommunen på bred front om bærekraftig byutvikling eksemplifisert ved den bærekraftige planleggingen for Grønn by Brøset og planleggingspilotene Kunnskapsaksen, Gatelangs og En Blå Tråd.

Vi bidrar også til bærekraftig arkitektur eksemplifisert ved Heimdal videregående skole som er ett av flere pilotbygg ved forskningssenteret Zero Emission Buildings, vi bidrar til vern av kulturarven for eksempel ved Vitaliseringsprosjektet for bryggerekkene og kartlegging av midtbyens trebebyggelse, og vi har bidratt til at Kunsthall Trondheim blir etablert gjennom langsiktig deltagelse og påvirkning.

Våre arkitekter setter høy standard for innovasjon i trearkitektur, eksemplifisert ved trehuset på Svartlamoen og etablering av et nytt tresenter i Trondheim. Vi setter også en høy standard for utforming av byens rom med en rekke mindre bygde prosjekter, for eksempel «Pstereotrappa» og piren og trappen i allmenningen ved Kongens gate, og vi har ytret oss kritisk i Adresseavisen til flere nye prosjekter som for eksempel hotellet på Brattøra og Sirkus kjøpesenter.

Les også Daniel Johansens innlegg om arkitekturutdanning uten effekt

Så helt tafatte er vi nok ikke, selv om listen over demonstrerer at arkitektur riktignok handler om form, men ikke form alene.

Hva er da årsakene til at Trondheim lider av middelmådighet innen samtidsarkitektur?

Hvorfor kjøper folk nye boliger med nærmest ubrukelige romløsninger, som ligger skyggefullt til, med svalganger forbi soveromsvinduet og med støyskjerm rett foran stuevinduet?

Var det noen som sov da man vedtok etablering av enda et kjøpesenter utenfor byen, og dagen etterpå lurte på hvorfor ingen handlet i Midtbyen?

Hvorfor etableres det ikke mange nye og spennende arkitektkontor i Trondheim?

Du må få med deg videoen med den heftige debatten om byutvikling i baksetet på en liten bil

Jeg inviterer alle involverte parter til å delta i en konkret utviklingsprosess om følgende tema:

- Politikere med besluttende myndighet må øke sin kompetanse om form, arkitektur og strukturelle rammevilkår for gode omgivelser. Fakultetet tilbyr gjerne et kunnskapsløft for politikere. Vi har foreslått dette for byutviklingskomité og formannskap tidligere og gjentar herved invitasjonen.

- Trondheim har en fortettingsstrategi som dessverre lekker som en sil. Mange nye utbyggingsområder forhandles frem utenfor arealplanenes vedtatte områder, ofte ubebygd jordbruksland som har lav vanskelighetsgrad for utbygging. Konsekvensen er spredning av infrastruktur, økt transportarbeid og økt utslipp. Min bønn til politikere og utbyggere er å holde linjen og ta utfordringen med å fortette innenfor byområdet med god kollektivdekning. Men dette krever bedre og mer komplekse løsninger og et sterkere fokus på arkitektonisk kvalitet.

- I en effektiviseringsdrevet byggebransje er ofte kritiske innvendinger uønsket. Utbyggere ønsker å få solgt varene uten for mye mukking. Byggenæringens Landsforening jobber i disse dager for å sikre at lovverket ikke stiller krav til arkitektkompetanse for å prosjektere mindre og mellomstore byggeoppgaver. Jeg tipper at de samme menneskene ikke ville la ufaglærte ta seg av verken bil eller kropp, men omgivelsene våre kan man klaske sammen på egen hånd. Urovekkende. Fakultetet engasjerer seg i samarbeid med andre bransjeorganisasjoner for å stoppe dette, men vi trenger drahjelp fra andre aktører i næringen.

Les også debattinnlegget: Jeg skulle vært ferdigutdanna elektriker i år. Jeg skulle hatt fast stilling. Men slik ble det ikke.

- I Trondheim hersker det fremdeles en form for smålåtenhet. Vi er stolte av å være trivelige, men det skal helst ikke slås for stort opp og det skal være praktisk. Det har allikevel blitt bygget noen eksempler på bra arkitektur i byen de siste årene. NINA-bygget ved Gløshaugen av Pir II, det nyoppførte kontorbygget på Nedre Elvehavn av Jan Støring og Agraff, samt Det Norske-bygget av Svein Skibnes er prisbelønte og må brukes som forbilder av alle aktører i bransjen. En kultur for kvalitet må bygges bygg for bygg.

- I et konkurranseutsatt marked blir arkitekter nølende med å kritisere hverandres verk. Det kan nok være riktig at de polemiske ferdighetene i liten grad blir tatt i bruk etter nattetimer ved tegnebordet. Trondheim Arkitektforening hadde et glimrende tilløp til kritisk refleksjon for noen år siden ved å arrangere kritikkmøter der nye bygninger ble åpent debattert. Dette vil fakultetet gjerne samarbeide om.

Fakultet for arkitektur og billedkunst har en uavhengig faglig rolle og en plikt til å fortsette med å påvirke samfunnet på alle mulige måter for å fremme bedre bærekraftige omgivelser. Vi samarbeider med kommuner, næringsliv og private aktører. Vi kan sikkert skrive flere kritiske avisinnlegg også.

PODCAST: Hør våre kommentatorer snakke om mediekrise, burkini og Norges svar på Donald Trump

Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter.

foto
Fredrik Shetelig er dekan og professor ved Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU.