Jeg skulle i teorien vært en ferdigutdanna elektriker i år. Jeg skulle hatt en 100 prosent fast stilling og betalt inn min dose skatt til felleskassa, og jeg skulle hatt en egen leilighet. Men slik gikk det ikke. Jeg klarte ikke den enkleste og mest grunnleggende tingen man skal klare for å fungere slik som alle andre i dette systemet. Jeg klarte ikke å fullføre videregående skole.

Det er nå fem år siden jeg sa meg ferdig med videregående skole. Etter å ha gått 11år på skole så bestemte jeg meg for at det var nok. Jeg hadde ikke mer å gi. Jeg var lei av lærerne, jeg var lei tidsregimet og jeg var lei anmerkningssystemet: Jeg var rett og slett lei av skolesystemet. Man blir fortalt på ungdomskolen at å gå på videregående skole er den eneste veien å gå, og man har nesten ikke noe annet valg enn å tro på det. Så det å droppe ut av skolen kan føles veldig skummelt. Når man starter på videregående så forventer man at man skal lære seg mye nytt og spennende; noe man også gjør i mange av de praktiske fagene. Mye av elektrokunnskapene mine kan jeg takke Ladejarlen VGS for.

Men noen av de teoretiske fagene var ikke noe for meg. Jeg var ingen stor fan av for eksempel diktanalyse eller å skrive skjønnlitterære essays. Selv om jeg forstår poenget med at alle bør ha en felles grunnleggende kunnskap i samfunnet, så mener jeg at diktanalyse ikke er så viktig for en elektriker eller automatiker.

Etter at jeg droppa ut av skolen har jeg hatt mange erfaringer som er både positive og negative. Jeg har følt jeg var på bunn, og jeg har følt jeg var på topp. Jeg har vært sosialklient hos Nav, jeg har vært lærling og jeg har vært i praksis i flere forskjellige bedrifter. Jeg har møtt mange nye mennesker som jeg sannsynligvis aldri ville møtt om jeg fortsatte i skolen; jeg føler jeg har en bredere forståelse for hvordan forskjellige mennesker har det.

I dag er jeg deltaker på ett karriereplanleggings-prosjekt med navnet RBK – Ung i jobb. Poenget med dette prosjektet er å gi ungdom opplæring, og en fot innenfor arbeidsmarkedet. Gjennom dette prosjektet er jeg nå i arbeidspraksis som kjøleskapstekniker hos Ringnes.

Mange vil mene at dette er feil vei å gå. Mange vil si og mene at jeg burde holdt meg på skolebenken og bare pint meg gjennom det som alle andre gjør. Men jeg valgte min egen vei. Da jeg droppa ut visste jeg ikke at det fantes alternativer, men det vet jeg nå. Og det er det jeg vil få fram med det jeg skriver. Det finnes ett alternativ for alle.