Det er en alvorlig sak vi omtaler i Adresseavisen i dag. Aslaug forteller sin historie om da hun som ung lærling ble utsatt for seksuelt pågående oppmerksomhet og grenseoverskridende adferd fra sin leder ved en av Trondheims beste restauranter.

Uønsket seksuell oppmerksomhet i arbeidslivet, kombinert med stor forskjell i makt, var en viktig drivkraft bak metoo-oppgjøret som kom i 2017. Fortsatt er dette et stort samfunnsproblem og noe særlig unge kvinner utsettes for. Det krever stort mot å si ifra slik som Aslaug gjør. Åpenheten hun viser kan forhåpentligvis føre til at flere tør å si ifra når mennesker med makt misbruker sin posisjon.

Det vi publiserer i dag, er sjelden kost. Det er spesielt at vi kan gi et så grundig innblikk i hvordan en metoo-sak oppleves fra begge parter. Men takket være Aslaugs åpenhet, velger også hennes tidligere sjef å fortelle. Det er en historie om berømmelse, makt og hvor det gikk galt. Han tar på seg ansvaret og beklager det som skjedde.

For mediene er metoo-saker svært vanskelige å jobbe med på grunn av etiske problemstillinger. Det har også vært tilfellet i denne saken. Sakene skal selvfølgelig dokumenteres så langt det er mulig og belyses fra begge sider. I tillegg kommer ofte spørsmål om identifisering og detaljgrad.

La det ikke være noen tvil om at vi har valgt å identifisere den tidligere lederen på Fagn. Dette er en identifisering, selv om vi ikke bruker navn og bilde. Identifisering i pressen må alltid begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan for eksempel være når omtaltes identitet eller samfunnsrolle har klar relevans for de forhold som omtales.

Omtalte leder hadde på tidspunktet dette skjedde en stor og viktig rolle, ikke bare på sin egen restaurant, men også i bransjen. Gjennom utmerkelsene restauranten mottok, fikk han svært høy status og ble ansett som en ledestjerne og et forbilde, en person som folk så opp til og beundret. I tillegg var han leder for unge lærlinger i en utdanningssituasjon og for unge ansatte som nettopp hadde startet en karriere i restaurantbransjen i Trondheim. Disse posisjonene ga ham stor formell og uformell makt. En annen begrunnelse for identifisering er at vi ikke ønsker å kaste mistanke på andre.

Vi velger altså å ikke bruke navn eller bilde. Det er en konkret vurdering vi har gjort i denne saken for å minske belastningen rundt identifiseringen.

Når mediene skriver om slike saker, vil det alltid være etiske diskusjoner om hvor detaljerte vi skal være. I forståelse med begge parter har vi vært tilbakeholdne med detaljene utover å fastslå det alle er enige om: Saken er alvorlig. Og det viktige er: Ved at Aslaug forteller, kan sakene rette søkelyset på hvordan et ungt menneske, en lærling på en arbeidsplass, blir ivaretatt når krisen oppstår.

Det er mye å lære av å lese deres historier, ikke minst for bedrifter og Trøndelag fylkeskommune, som har ansvaret for å ta vare på unge lærlingers første møte med arbeidslivet.

Les sakene i denne serien: