Våren 2022 ble det sendt en e-post som framstår som en bekymringsmelding. Avsender var Rune Moe, daglig leder ved den kjente Michelin-restauranten, Fagn. En av hans lærlinger, Aslaug, hadde ikke vært på jobb på flere uker.
Bedriften ønsker selvfølgelig å hjelpe, men det forutsetter at vi kommer i kontakt med henne.
Moe, som også er styremedlem, skriver at han vil orientere fylkeskommunen om saken. Det er nemlig de som har ansvaret for lærlinger. Han skriver at venner og kollegaer er bekymret.
Han peker på en mulig årsak til at Aslaug ikke har vært på jobb.
Det påfallende er hva han ikke skriver.
Aslaug visste ingenting.
Verken at det ble sendt en melding fra Fagn, eller hva som sto i den.
Halvannet år senere skulle hun få vite det.
Saken avsluttet
I desember 2021 skjedde det en alvorlig metoo-hendelse knyttet til Michelin-restauranten Fagn. Den involverte lærlingen Aslaug og restaurantens tidligere leder og stjernekokk. Lederen har erkjent at oppførselen hans den kvelden var grenseoverskridende. I saken «Lederen» kaller han hendelsen en stor feil, og han har beklaget oppførselen.
Adresseavisen har forsøkt å finne ut på hvilken måte lærlingen ble ivaretatt i etterkant. Formelt ble varslingssaken på restauranten avsluttet da Fagn og bedriftshelsetjenesten arrangerte et møte Aslaug egentlig ikke ønsket å delta i. Der beklaget Fagn-kokken og sa at han trakk seg. Aslaug fikk også et telefonnummer til bedriftshelsetjenesten som holder til i Oslo.
Det var 28. februar 2022.
Problemet er:
Det gikk ikke så bra med Aslaug.
Hun ringte ikke bedriftshelsetjenesten. Ikke engang Aslaugs mor, som bor i Nordland, fikk tak i henne i perioder.
– Jeg fikk nummeret, og det var det, egentlig. Det var ikke så mye oppfølging, konstaterer Aslaug.
Rune Moe skriver til Adresseavisen at Aslaug ble fulgt opp av bedriftshelsetjenesten etter at Fagn ble gjort kjent med saken. Han skriver at hun hadde tilbud om bistand og samtaler.
Bedriften hadde avsluttet saken, men for lærlingen var den på langt nær ferdig. Det var en tung periode.
– Jeg orket ikke å gå på jobb. Jeg hadde slitt tidligere, og alt kom ramlende tilbake på grunn av denne saken.
Fylkeskommunen, som har ansvar for lærlingene, hadde hun ikke kontakt med, forteller hun i dag.
Hva foretok fylkeskommunen seg i den alvorlige saken? Adresseavisen bestemte seg for å undersøke. Ble de varslet om at noe galt hadde skjedd med lærlingen? Hvis de ble varslet, hva gjorde de med den informasjonen?
Avisen søkte innsyn i mulige bekymringsmeldinger om Fagn, og fikk avslag. Etter å ha fått medhold i en klage hos statsforvalteren, fikk vi vite at jo, det finnes dokumenter, men vi fikk ikke vite innholdet.
Løsningen satt Aslaug på. Da hun fikk vite at det kunne finnes dokumenter hun ikke visste om, ba hun om innsyn i alle dokumenter om seg selv og i sin egen lærlingemappe.
Derfor, ett og et halvt år etter at Rune Moe sendte e-posten, fikk hun vite at den eksisterer.
Hun ble sjokkert over innholdet.
Den ble sendt 7. april 2022. Der informerer Rune Moe fylkeskommunen om at Aslaug ikke hadde vært på jobb siden 12. mars. I samråd med bedriftshelsetjenesten hadde han innkalt Aslaug til møte, uten at hun dukket opp.
Vi har ved flere anledninger prøvd å ringe henne samt sendt meldinger uten å ha fått svar.
Det påfallende, er det som ikke står: Informasjon om varslingssaken. I stedet trekker Moe fram noe helt annet som en mulig årsak til Aslaugs fravær.
I uke 11 var venner og kollegaer oppriktig bekymret og avla henne et besøk. Ble informert av person som var på besøk at hun slet psykisk relatert til hennes barndom.
Det skriver Moe. Tre uker etter at vennene hadde besøkt henne.
Det står ingenting om saken som hadde preget lærlingen og andre Fagn-ansatte i flere måneder, og som ble avsluttet formelt noen uker tidligere.
– Handlet om noe annet
– Når jeg ser hva som står der, tenker jeg at han skrev det for å skjule det som hadde skjedd, sier Aslaug etter å ha lest meldingen hun ikke ante eksisterte.
Adresseavisen har spurt Rune Moe om han forsøkte å skjule at det hadde vært en varslingssak da han sendte e-posten til fylkeskommunen. Han har ikke svart direkte på det spørsmålet.
– Når det gjelder kontakten med fylkeskommunen, så omhandlet min e-post til fylkeskommunen ikke denne saken, men om forhold rundt lærlingforholdet, skriver Rune Moe.
Han mener e-posten ikke var en bekymringsmelding. I sitt siste svar til avisen sier han at e-posten var en orientering til fylket om at arbeidsforholdet avsluttes:
– Grunnet gjentatte mislykkede forsøk på å komme i kontakt med ansatt i forbindelse med uteblivelse fra jobb og udokumentert fravær, så ble det i samråd med fylkeskommunen sendt en orienteringsmail til dem som dokumentasjon for avslutning av arbeidsforholdet.
Fylkeskommunen har ikke besvart Adresseavisens spørsmål om det er riktig at de ble enige om at Fagn, uten å ha kommet i kontakt med Aslaug, kunne avslutte arbeidsforholdet.
Adresseavisen har stilt en rekke spørsmål til Rune Moe og styreleder Kristian Digre om innholdet i e-posten og om bedriften gjorde nok for å komme i kontakt med Aslaug i denne perioden.
Moe sier at både bedriften og bedriftshelsetjenesten flere ganger prøvde å få tak i henne.
– Utover dette ønsker vi ikke å gå inn i detaljer om taushetsbelagte opplysninger i media. Vi understreker at dette er en sak vi tar på alvor og ønsker å lære av.
Men selv om fylkeskommunen ikke ble informert om varslingssaken i e-posten, fikk de kunnskap om at en lærling hadde vært lenge borte og slet tungt. Hva gjorde de med det? Om de foretok seg noe, får ikke Adresseavisen innsyn i det. Og til tross for at Aslaug har fritatt dem fra taushetsplikten i sin sak, avviser de å svare på noen spørsmål knyttet til henne.
Vi har spurt utdanningsdirektør Vegard Iversen om hvorfor de ikke vil svare på spørsmål knyttet til Aslaugs sak som ikke angår andre.
– Fylkeskommunen kan ikke gå inn på enkeltsaker. Dette er en prinsipiell holdning, og vi følger opp alle slike saker etter beste evne og etter våre retningslinjer. Fylkeskommunen omtaler ikke elev-/lærlingsaker og personalsaker i media, skriver Iversen i en e-post til Adresseavisen.
Aslaug er tydelig på at varslingssaken var årsaken til at hun var borte fra jobb.
– Jeg følte meg overlatt til meg selv, sier Aslaug.
Men da det var som mørkest, var det en som bestemte seg for at hun skulle få hjelp.
Redningen
Det var en god kollega. Han jobbet på Fagn fram til starten av 2022, da han sluttet i protest mot det som hadde skjedd etter julebordet.
Kokken gikk i stedet til restauranten Le Bistro i Munkegata. Flere andre Fagn-ansatte hadde startet der. De fikk vite at Aslaug ikke hadde vært på jobb på ei god stund.
– Vi var flere som ble bekymret. Sjefen min, Mette, spurte om jeg ville dra fra jobb og se til Aslaug, sier mannen, som ikke ønsker navnet sitt på trykk.
Han fant ut hvor lærlingen bodde og kjørte til hybelen hennes.
– Det sto ikke bra til med henne da. Jeg kjørte henne til Le Bistro fordi jeg måtte på jobb, men også for å få i henne mat.
På Le Bistro er det et høybord midt i restauranten hvor kokkene pleier å spise, forteller han.
– Det viktigste var at hun kom seg ut og fikk i seg litt mat. Men så ble hun sittende ved det bordet lenge og bare fulgte med mens vi andre jobbet. Jeg tror en gnist ble tent igjen da.
Kokken er kritisk til hvordan Fagn fulgte opp Aslaug. Han opplyser at han ringte Rune Moe og sa nettopp det.
– Selvfølgelig ville jeg finne henne og hjelpe henne, men jeg er kritisk til at ingen andre gjorde det. Det var ikke noe skikkelig oppfølging.
Rune Moe har ikke svart Adresseavisen på spørsmål om denne kritikken.
I mai, en måned etter at Rune Moes e-post ble sendt, var Aslaug blitt Le Bistro-lærling. Hun er tydelig på at det var hun selv som avsluttet arbeidsforholdet med Fagn.
Adresseavisen har snakket med Le Bistro-sjefene, Mette Beate Julius Evensen og Martin Julius Hovdal. Aslaug har selv godkjent at de to kan uttale seg om hennes sak.
De sier at de fikk vite om metoo-saken via en tidligere kollega og venn av Aslaug, og at de ønsket å hjelpe henne med å fullføre læretida.
Hovdal hadde kontakten med Fagn og Trøndelag fylkeskommune for å organisere byttet.
– Vi hadde god dialog, og fylkeskommunen var til god hjelp, sier Hovdal:
– Da Aslaug kom, fant vi ut hvor hun var fagmessig, samtidig som vi prøvde å ivareta henne så godt som mulig.
Le Bistro-sjefene spurte om Aslaug ville ha kontakt med restaurantens HMS-tjeneste. Det sa hun ja til.
– Alle lærlinger er forskjellige og har ulike behov, men dette var et veldig spesielt tilfelle. Aslaug trengte noen å snakke med, sier Mette Beate Julius Evensen.
Ingen spor i mappa
Fylkeskommunen har altså valgt å svare helt generelt på Adresseavisens spørsmål om saken. Generelt sier de at alle bekymringsmeldinger til fylkeskommunen følges opp.
– Hvordan det følges opp vil variere ut fra hva den konkrete saken gjelder. Ingen saker er like og det må derfor gjøres en individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle.
– Hvis en lærling bytter lærebedrift, hva er fylkeskommunens rolle i den forbindelse?
– Fylkeskommunen sørger for at lærekontrakten endres i tråd med Opplæringslova.
Det Aslaug ba fylkeskommunen om å få, var sin egen lærlingemappe og alle dokumenter som omhandlet henne. Blant lærekontrakter og fagbrevet lå e-posten. Men det står ikke noe i mappa om hva fylkeskommunen foretok seg med den. Hvis det har vært en oppfølging, vet ikke Aslaug noe om det.
– Jeg har kun fått melding. De hadde hørt at jeg var ferdig på Fagn og lurte på om jeg hadde funnet en ny plass, sier Aslaug.
Hun klarte det
Før jula i 2022, ett år etter hendelsen på Bar Circus, var ikke Aslaug lærling lenger. Hun hadde endelig tatt fagprøven og kunne kalle seg kokk.
Hun er klar på at de nye arbeidsgiverne og kollegene på Le Bistro var avgjørende for at hun kom seg gjennom læretida.
– Det var ubeskrivelig med all hjelpen. Jeg var en del borte der og, men likevel sto de på og støttet meg. Martin hjalp meg med å ta tidligere fagprøver på forhånd for å forberede meg, sier Aslaug:
– Uten gjengen på Le Bistro, hadde jeg ikke klart å gjennomføre læretida. Jeg er veldig takknemlig.