En dårlig dag på eksamen gjorde at Nathalie (22) ikke kom inn på drømmestudiet

Nathalie Haug er født i 2000 og var ferdig med videregående i 2019. Da kom hun nesten inn på psykologi. Etter det har hun søkt seg til den samme utdanningen på NTNU hvert år. Nathalie vil bli psykolog.

– En dårlig dag på norskeksamen gjorde at jeg ikke kom inn. Før eksamen hadde jeg 56,5 poeng. Etter eksamen ble poengsummen fra videregående 55,5. Det var for dårlig til å komme inn, forteller Nathalie.

Hun har brukt mye tid de siste årene på å tenke karakterer og poengkrav. Samtidig med at hun samler poeng, går poengkravene opp. Nå konkurrerer hun ikke bare med vitnemålet fra videregående skole. Hun konkurrerer også om flest mulig andre poeng både hun og andre har greid å sanke i årene som har gått.

Poenggrenser ordinært opptak psykologi profesjonsstudiet , NTNU
2018	64,0
2019	64,6
2020	64,6
2021	65,7

Dette bør du vite dersom du skal leie bolig

– Veldig skuffet

Den seks år lange utdanningen i psykologi er en av de vanskeligste å komme inn på her i landet.

Nathalie har nå 63,5 poeng. I fjor var poenggrensa 65,7 på drømmestudiet hennes på NTNU. Universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø tilbyr også profesjonsutdanning i psykologi. Der er det omtrent like vanskelig å komme inn. De som kommer rett fra videregående, må ha toppkarakter i alle fag for å være sikker på å komme inn.

– Jeg jobbet hardt i videregående og ble veldig skuffet da jeg ikke kom inn, sier hun. Hun visste snittet var høyt på psykologi og mistet litt motivasjon da innsatsen hennes ikke var nok til en studieplass.

Lily (19) fra Trondheim har bare seksere på vitnemålet

Slik samler du poeng

Karakterpoeng: Det er gjennomsnittet av karakterene fra videregående ganget med 10. Når Nathalie hadde 55,5 poeng, betyr det at hun hadde en snittkarakter på i overkant av 5,5.

Språk- eller realfagspoeng: Du kan få inntil fire ekstra poeng totalt for språk som programfag eller realfag i videregående.

Kjønnspoeng: Du får ekstra poeng på noen studier med skeiv kjønnsbalanse. På NTNU, UiO og UiB får mannlige søkere til profesjonsstudiet i psykologi ett ekstra poeng.

Tilleggspoeng: Du får inntil to poeng for enten folkehøgskole, militærtjeneste, siviltjeneste, fagskole eller høyere utdanning.

Alderspoeng: Du får to alderspoeng per år etter videregående. De som er født i 1999 eller før får full uttelling for alderspoeng med åtte poeng. Nathalie, som er født i 2000, får seks alderspoeng.

Kilde: Samordna opptak

Nytt år med plan B

I år har hun søkt på profesjonsstudiet i psykologi for fjerde gang. Nå får hun vite om hun kommer inn. Det regner hun ikke med og forbereder seg nok en gang på plan B.

– Jeg har fått meg et sted å bo i Trondheim og skal begynne på Sonans for å ta opp fag som kan hjelpe meg å komme inn, forteller bærumsjenta som har bestemt seg for å studere i Trondheim.

– Hvorfor akkurat Trondheim?

– Jeg tok et årsstudium i psykologi og trivdes veldig godt. Jeg likte foreleserne, har fått meg et nettverk og liker byen. Så er jeg spent på hvordan byen er uten korona.

Nå starter hun på sitt fjerde år etter videregående i jakten på studieplassen.

Stadig flere studenter tar nettbasert utdanning

Må ha sekser i alle fag

– Jeg trenger å ta opp fire fag. Dessuten skal jeg ta geofag for å få realfagspoeng. Det har ingenting med studiet mitt å gjøre. Det handler bare om å få flere poeng slik at jeg kan komme inn på psykologi.

– Hvordan er det å bruke så lang tid på å komme inn på den utdanningen du har bestemt deg for?

– Det var verst i starten da jeg skjønte at innsatsen min på videregående skole ikke var nok. Nå vet jeg at jeg skal klare å komme meg gjennom.

Etter videregående dro hun til Frankrike på språkkurs. Deretter jobbet hun i barnehage. Året etter tok hun årsstudium i psykologi på NTNU, og det siste året har hun gått på Sunnmøre folkehøgskole.

– Jeg er glad for erfaringene jeg har fått etter videregående og tror det vil være fint å ta med seg som en psykolog.

Her samler Nathalie Haug poeng i Frankrike. Da hun ikke kom inn på psykologi i 2015, dro hun på språkkurs i Frankrike og fikk slik to alderspoeng da hun søkte året etter. **Foto:** privat

Egen kvote for de yngste søkerne (førstegangsvitnemålskvoten)

I førstegangsvitnemålskvoten er regelen at søkere som ikke fyller mer enn 21 i opptaksåret, kan søke. For de fleste betyr dette at de har tre år på å konkurrere i den. For hovedopptaket i år er det søkere som er født i 2001, 2002 og 2003 som konkurrerer i førstegangsvitnemålskvoten. (Teknisk sett kan også enkelte yngre søkere konkurrere dersom de har startet tidlig på skolen eller ha forsert løp, men dette gjelder svært få)
Søkere som er født i 2000 fyller i år 22 år, kan derfor kun konkurrere i ordinær kvote.
Søkere som kan konkurrere i førstegangsvitnemålskvoten kan teknisk sett konkurrere i ordinær kvote, men dette er kun aktuelt dersom de ikke får plass i førstegangsvitnemålskvoten (se §7-2, fjerde ledd i opptaksforskriften). For studier med stor konkurranse (hvor poenggrensene er høyere i ordinær kvote enn førstegangsvitnemålskvote) vil disse søkerne uansett ikke konkurrere seg inn denne veien, og påvirker ikke konkurransen.
Årsaken til at poenggrensene så godt som alltid er høyere i ordinær kvote er at søkere kan opparbeide seg poeng for alder (maksimalt 8) og gjennomført førstegangstjeneste/fagskole/folkehøyskole/høyere utdanning (2 poeng), og i tillegg forbedre karakterer.
De såkalte koronakullene påvirker derfor ikke søkere i ordinær kvote i nevneverdig grad.
Det har vært en betydelig økning i antall søkere til høyere utdanning de siste årene. Dette har bidratt til økte poenggrenser for noen utdanninger. Når flere søker, øker konkurranse om plassene på de mest ettertraktet studiene. Vi ser søkertallene generelt har gått noe ned i år.

Kilde: Kunnskapsdepartementet

Gjelda øker hos studentene – aldri har så mange passert denne grensa

Siste kull før korona

2000-kullet er de siste som tok eksamen på videregående skole. Etter det har tre årganger koronaelever gjort seg ferdig med videregående uten eksamen og bare fått standpunktkarakterer. Det gjør at gjennomsnittskarakterene er høyere for alle tre kullene etter Nathalie Haug.

– Jeg har stor forståelse for at det ikke kunne være skriftlig eksamen i koronaårene, men syns det er urettferdig at vi må konkurrere om studieplass med eksamenskarakterene våre. Jeg skulle ønske de kunne funnet en løsning slik at vi hadde konkurrert mer på lik linje, sier hun.

Allerede i mars 2020 skrev hun et innlegg i Aftenposten med tittelen: Hva med oss som tok eksamen i fjor?

Der skriver hun at tall fra Utdanningsdirektoratet viser at 50 prosent av elevene får lavere karakterer på eksamen enn til standpunkt. Nathalie Haug mener hun derfor kan slå fast at svært mange koronaelever har fått bedre karakterer enn det elevene før korona fikk.

I Kunnskapsdepartementet får Adresseavisen beskjed om at politisk ledelse ikke kommenterer opptaket før det er klart.