Derfor er det noen imponerende armer hun viser fram når vi spør:

– Når du bruker armene så mye, så blir det sånn. Etter at jeg begynte å sykle, så har de blitt ganske ... blodårene mine popper fram, gliser Stathelle-kvinnen.

Parasykling er ikke kjent for folk flest i Norge. Det er annerledes i Canada, der Suzanna Tangen bor.

– Jeg begynte å sykle da jeg flyttet dit i 2015. Året etter begynte jeg med strukturert trening, og jeg var med i min første internasjonale konkurranse i 2017. Siden har det ballet på seg.

DELTAKERLANDSBYEN: Suzanna Tangen skal sykle både tempo og fellesstart i Paralympics. Foto: Torstein Bøe

Uttaket til Paralympics kom likevel overraskende på henne. Tangen hadde egentlig begynt å se framover til Paris i 2024.

– Dette er litt Formel 1?

– Ja, selv om jeg aldri har kjørt Formel 1, tror jeg det er en god sammenligning. Og jeg har kjørt en god del på ski - sit-ski - så det minner nok litt om det også.

Suzanna Tangen forteller at lammelsen skyldes at hun fikk en infeksjon i ryggmargen da hun var to år gammel.

– Det skadet permanent noen av nervene i ryggen - som går til beinet. Jeg kan gå litt - med krykker eller stokk, men det er noen muskelgrupper som er svakere enn andre. Så jeg sliter med å holde balansen. Det tar ikke så lang tid før jeg ... poff, smiler hun - og viser med hendene at hun går i bakken.

– Går ikke dette fryktelig fort?

– Tja, i snitt er hastigheten 30–35 km/t. Men her i Paralympics kan det komme til å gå saktere. Det er en veldig tøff, lang bakke her. Jeg elsker å kjøre nedover.

– Bremsene ...?

– Hehe, jeg har bare sånne felgbremser. Men jeg har bestilt en ny sykkel med skivebremser. Den kommer imidlertid ikke før etter Paralympics.

Hvorfor hun endte i Canada? Det var selvfølgelig kjærligheten.

– Jeg studerte i Belgia og dro til USA for å intervju folk til min masteroppgave om «tilpasset fysisk aktivitet». En av dem som jeg intervjuet, var Steve fra Canada, som i dag er mannen min. Vi bor i Calgary, der det er veldig gode treningsmuligheter. Og om vinteren kan jeg trene langrenn.

I Tokyo skal hun sykle både fellesstart og tempo - men er usikker på ambisjonene:

– Systemet her er helt annerledes enn det vi er vant til. De plasserer ulike typer funksjonsnedsettelser sammen, og så blir tiden justert ut fra prosenter. Det er et merkelig system, men det er slik det er!