Ny norsk forskning kan snart gi mer kunnskap om hvordan headinger og hodesmeller påvirker hjernen. En stor skotsk undersøkelse konkluderte i fjor med at tidligere profesjonelle fotballspillere har over tre ganger så stor sannsynlighet for å få en sykdom som rammer hjernen eller nervesystemet enn befolkningen for øvrig.

– Jeg har fått med meg hvilke farer hodeskader kan medføre og vet at det er sterke indisier på at man kan bli preget, sier Muri til VG.

Det ble nylig kjent at Sir Bobby Charlton (83) for flere år siden fikk diagnosen demens. Nyheten om Manchester United-legenden kommer i kjølvannet av dødsfallene til hans storebror Jack og tidligere lagkamerat Nobby Stiles, som begge fikk påvist demens. Også to andre verdensmestre fra 1966, Ray Wilson og Martin Peters, er rammet.

– Dette er ikke noen sykdom jeg har lyst på. Så det er ikke noen kul situasjon å være i. Samtidig så blir ikke dette bedre av at man går og bekymrer seg. Jeg må bare ta de grepene jeg kan for at livskvaliteten skal bli best mulig. Det handler om å trene, ha det bra, holde hodet i gang ellers og ruste seg best mulig forhåpentligvis, sier André Muri – i dag samfunnsansvarlig i moderklubben Asker.

AVSLUTNINGEN: Andre Muri ligger nede etter å ha fått Aaron Samuels fot i hodet i 2014. Vålerenga-stopperen kom aldri tilbake på banen. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB

Hans karriere tok for fem år siden slutt etter at Vålerenga-kapteinen fikk tre tøffe hodesmeller fra 2012 til 2014. Men den tidligere midtstopperen med 308 eliteseriekamper forteller at han opp gjennom årene har opplevd en hel rekke andre store og små smeller mot hodet. Syv ganger mistet han bevisstheten. Verst var det etter hodeduell med Lillestrøms Bjørn Bergmann Sigurdarsson i 2012. Muri husker ikke noe fra det neste kvarteret.

Han mener det er spesielt utfordrende for unge spillere å ta hodesmellene alvorlig nok.

– Du skal helst ikke vise svakhet i det hele tatt. Da jeg kom opp rundt 2000-tallet var det også mindre kunnskap. Det førte til at restitusjonstiden etter hodesmeller ble altfor kort. Du skal være helt symptomfri før du er tilbake. Det er veldig vanskelig å være ærlig med seg selv når du har et stort press fra omgivelsene.

Den tidligere engelske toppspilleren, Chris Sutton (47), har gått ut med sterke følelser rundt temaet demens i Daily Mail. Faren Mike (76) var også profesjonell spiller. Men det husker han absolutt ingen ting av i dag.

DEMENT: Sir Bobby Charlton sammen med med kona Norma i Gordon Banks begravelse tidligere i år. Det var Norma som nylig bekreftet at Charlton i for flere år siden ble diagnostisert som dement. Foto: PAUL ELLIS / AFP

– Jeg har gitt ham avisutklipp fra da han spilte for Carlisle United – god var han også – men han gir meg ingen respons. Det gjør han aldri. Setter du et brett med mat foran ham vet han ikke hvordan han spiser den. Han kan ikke pusse tennene, kle på seg eller gå på do, forteller sønnen som vant Premier League med Blackburn for 25 år siden.

Sutton forteller at faren viste tegn på demens allerede i 60-årene og er ikke i tvil om at det skyldes fotballkarrieren som ble avsluttet på grunn av en kneskade.

– Det er hans virkelighet og han er ikke alene, mener Sutton og viser til VM-heltene fra 1966.

– Dette er fotballens største skandale, hevder han.

Dave Watson (74) med 65 landskamper for England lider også av demens.

– Det er over seks år siden Dave ble diagnostisert, og det er en fryktelig sykdom. Hver dag ser det ut til å være noe som forsvinner. Noen ganger ser jeg Dave. Han har fortsatt det fantastiske smilet. Men den personen jeg kjente er borte. Gnisten er borte. Det er hjerteskjærende, sa kona Penny til Daily Mail for noen dager siden.

Forskere ved Glasgow University presenterte for ett år siden sine funn etter å ha sammenlignet dødsfallene til 7676 profesjonelle mannlige spillere – født mellom 1900 og 1976 – med 23.000 dødsfall i befolkningen generelt. Spillerne var mindre utsatt for hjerte- og karsykdommer, lungekreft og levde i snitt tre år lenger enn gruppen de ble sammenlignet med.

Men det er et stort men.

Ifølge Norsk Helseinformatikk hadde fotballspillerne ikke bare mer enn tre ganger større sjanse for å få sykdommer relatert til hjernen og nervesystemet. Undersøkelsen viste også fem ganger økt risiko for Alzheimers, økt fare for Parkinsons sykdom, og nesten fem ganger større sjanse for havne i en situasjon hvor de trenger medisiner mot demens.

STØRSTE SKANDALE: CXhris Sutton mener at demens hos tidligere spillere er «fotballens største skandale». Her er Sutton på Hampden Park etter at hans tidligere klubb Celtic vant ligacupen sist år. Foto: Jeff Holmes / PA Wire

– Dette er den eneste større studien som har sett på sammenhengen mellom fotball og demens, sier Stian Bahr Sandmo. Han jobber som lege i nevrologi og er i avslutningen av et doktorgradsstudium på Norges idrettshøgskole om hvordan headinger og hodeskader påvirker hjernens utvikling.

– Det er mange uavklarte forhold rundt den skotske studien, men det var definitivt interessante funn med hensyn til økt risiko for demens. Men undersøkelsen sa ikke noe om årsakssammenheng – hva spillerne hadde vært eksponert mens de spilte fotball. Det var ingen tall på hvor mye de hadde nikket ballen, hvor mange hjernerystelser de hadde vært utsatt for, hvor mye de hadde slåss på byen eller hvor mye alkohol de hadde drukket. Det er spørsmålene man sitter igjen med, sier Bahr Sandmo – som tidligere har spilt fotball på seniornivå med landslagets Martin Linnes.

Gjennom flere år har Stian Bahr Sandmo og et team fra Senter for idrettsskadeforskning tett fulgt en gruppe mannlige fotballungdommer mellom 14 og 16 år i Norge, Tyskland og Belgia. Registreringer av hva som skjer på banen blir kombinert med MR-undersøkelser av hjernen, biomarkører i blodet, og andre kliniske undersøkelser.

Stian Bahr Sandmo har foreløpig ingen resultater å vise til fra denne studien. Han disputerer på temaet ved Universitetet i Oslo den 17. desember. Der kommer detaljene.

– Vi ønsker å få gode svar på hvordan nikking påvirker hjernen og dens utvikling, sier han.

BESKYTTER SEG: Bjørn Inge Utvik spiller med hjelm. Her fra Sarpsborgs kamp mot Stabæk tidligere i høst. Foto: Christoffer Andersen

Sarpsborgs Bjørn Inge Utvik har de siste sesongene spilt med hjelm. Han opplyser at årsaken er tidligere smeller mot hodet og at han har en spillestil som gjør at han som midtstopper er i mange dueller. Han sier at han ikke kjenner noen ettervirkninger etter tidligere smeller.

– Har ingen problemer med hodet, skriver han i en tekstmelding til VG.

I Asker synes Andre Muri at han lever et bra liv etter den aktive karrieren.

– Det er vanskelig å sammenligne livet i dag med det jeg opplevde som spiller. Da kunne jeg gå ut på feltet hver dag, prestere i et fantastisk miljø og være helt dedikert. Så endret livet seg drastisk. Men jeg synes jo at jeg er betydelig mer irritabel – det har kona også uttalt, sier han og legger til:

– Jeg tenker jeg er litt redusert. Noen ting går litt tregere, men det er ikke merkbart for andre. Jeg velger heller å se på det som er bra. Jeg har en god pakke med mange gode egenskaper, øvrig god helse og sitter bra posisjonert i livet ellers.

AVBRUTT KARRIERE: André Muri hadde planer om å spille til han var 40, men for fem år siden avsluttet hodeskadene karrieren til Vålerenga-profilen. Foto: BJØRN S. DELEBEKK

Han ble sjekket grundig i avslutningen av karrieren. I Muris siste øyeblikk på banen i 2014 fikk han tidligere medspiller Aaron Samuels fot i hodet.

– De nevropsykologiske testene jeg var gjennom viste normal eller over snittet poengscore, men jeg har følt meg redusert i etterkant. Det tar blant annet lengre tid å formulere seg, og er litt mer utfordrende å prosessere mye informasjon. Testene førte til at jeg ikke fikk noen menerstatning fra NAV eller erstatning utover tapt inntekt av den gjenværende kontraktstiden (ut 2015), sier Muri og poengterer at han ikke gikk gjennom de samme testene før han fikk de tre hodeskadene.

– Så det kan jo være at jeg er redusert med en høy eller lav prosent, men at man ikke nødvendigvis finner det på slike tester, sier Muri. Han mener at Vålerenga tok vare på ham både økonomisk, menneskelig og hjalp ham med å forberede arbeidslivet etterpå – og sier han i ettertid er takknemlig for det.