Han skuer utover Bjøråsen kunstgress og legger ingenting imellom da VG spør om klubbens banesituasjon.
– Det har vært katastrofe. Det er ikke engang verdt terningkast én. Dette står til stryk, sier Naeem.
– Vi har ikke hatt tilgang til banen før i mars. Det har jo vært en skøytebane her, og helt uforsvarlig å benytte den til våre lag. Det er ikke bare tragisk, men også svært uansvarlig av Oslo kommune. Jeg håper at et større fokus på dette problemet kan gjøre at for eksempel Bymiljøetaten kan få enda flere ressurser, sier Naeem.
For sin innsats for Romsås IL ble politimannen kåret til «Årets ildsjel» på Idrettsgallaen 2023.
I artikkelserien «Den delte fotballbyen» går VG i dybden på forskjellene i Fotball-Oslo – og stiller spørsmålene:
Er det foreldrenes lommebok som avgjør hvem som kan bli gode i fotball i Norge?
Er barn med feil postnummer ekskludert?
Banen ikke måkt
En gang var dette lekegrinden til Joshua King.
I dag er Romsås, som en bit av bydel Grorud på østkanten og blant de mindre ressurssterke områdene i hovedstaden, en skikkelig taper innen fotballanlegg i hovedstaden.
I år skulle banen driftes ved kalddrift, fordi varmesentralen ikke kom på plass under utbyggingen. Ettersom banen ikke er blitt måkt på flere dager og uker, har ikke klubben hatt andre alternativer til sine medlemmer.
– Her oppe mangler vi anlegg. Vi hadde gledet oss til ta i bruk den nye kunstgressbanen som ble meldt klar i månedsskifte oktober/november. Det har kostet å få den på plass, og så er det ikke bedre stilt enn det her. Jeg vil jo si at dette er en krise i bydelen vår som må tas på alvor, sier Naeem.
Byråd for kultur og næring i Oslo, Anita Leirvik North (Høyre), svarer på kritikken fra Romsås-lederen.
Anita Leirvik North
Byråd i Oslo
– Det nye undervarmeanlegget på Bjøråsen har dessverre ikke vært klart for drift denne vintersesongen, noe jeg forstår at klubben har vært kjent med. Kommunen har derfor sørget for brøyting av banen, men med de svært krevende forholdene vi har hatt denne vinteren, har vi ikke klart å ha en stabilt spillbar bane, sier byråden.
– Jeg har ikke fått noen møtehenvendelse fra Romsås IL, men tar gjerne en prat med dem om situasjonen.
Enorme Oslo-kontraster
Samtidig som befolkningstallene i området skyter fart, ifølge kommunens egne tall, bor det allerede 4179 barn og unge mellom 6 og 18 år i bydel Grorud. Der har de to oppvarmede kunstgressbaner.
Den ene eies av den største bydelsklubben Grorud. I tillegg ligger det en kommunal bane på Kalbakken. Det er denne som skal deles på av resten av ungdommene i Groruddalen.
Kontrasten til langt mer ressurssterke områder på andre siden av byen - til og med den kvarter lange kjøreturen til bydel Nordstrand - er enorme.
VGs oversikt viser at denne forskjellen mellom øst og vest er gjennomgående i Oslo by:
– Det er ikke rettferdig i det hele tatt, sier Salem, som spiller for Romsås’ jenter 17-lag.
– Før har vi måttet ta turen helt til Kalbakken for å trene. Andre i Oslo har hatt mye kortere vei og fått trene på sine egne baner.
På treningsfeltet står hun side om side med klubbleder Adnan Naeem.
På Romsås har han ansvar for et ganske unikt prosjekt, der de som en liten lokal klubb har klart å involvere og få med flere jenter med minoritetsbakgrunn i fotballen.
Unikt er det også, mener Naeem, at de som lokal klubb har en økning i antall jentespillere – som får tilbud om kurs, muligheter, utdanning innen idretten slik at de føler seg verdifulle.
– Det kom en aksept for at «oi, jenter med minoritetsbakgrunn og hijab kan være med». De kommer hit og spiller på lik linje med gutta. Da får vi den effekten at vi får jentelag helt ned på barnehagealder. Så bruker vi de ungdomsjentene som ressurser i idrettslaget, sier han.
Minoritetsforbilde
Romsås har seks jentelag, men denne vinteren har Naeem fryktet at mye skulle rakne.
– I hvert fall på ungdomssiden. Vi mistet noen spillere på enkelte av kullene – men jeg har mistet alle jentene som i år blir 16. Vi har ikke fått trent mer enn én gang i uken i en hall, forteller han.
– Vi forsøkte å ha dem med videre, men de begynte med andre ting; syntes ikke det var gøy lengre. Vi hadde over 20 spillere på det laget ...
Salem er også styremedlem i Romsås og bidrar som trener i klubben.
Hun fremheves som et forbilde for yngre minoritetsjenter – og klubben ser at det fungerer for rekrutteringen.
Salem sier at nøkkelen til å beholde så mange minoritetsjenter som mulig handler om å holde aktivitetskostnadene lave, slik at alle har muligheten til å spille uansett hvor de kommer fra.
I Romsås ligger treningsavgiften på 1900 kroner.
Både Salem og Adnan Naeem peker på bane- og anleggssituasjonen som en nøkkel for at satsingen skal bestå.
– Det har vært et stort problem, sier Salem om det å ikke ha tilgang til et fungerende treningsanlegg gjennom en lang vinter.
– Særlig etter den innsatsen som ble gjort av klubben for i det hele tatt å få sikret en bane. Før vinteren så vi at både antall spillere og fotballgleden i laget gikk kraftig opp.
«Oss mot dem»-mentalitet
Det er i dette bildet klubbleder Naeem forsøker å forklare hva ungdommene tenker rundt fotball som organisert aktivitet.
– Vi må starte riktig når barn og ungdom kommer inn i idretten. Se at her er det faktisk gøy og fint å være: «Her satser de på oss.»
Det var ingen følelse han selv hadde da han vokste opp på Romsås.
– Jeg følte meg ikke verdifull den gangen. Jeg følte meg egentlig som en parasitt: «Vi er utlendinger, vi bor på den siden her, Groruddalen er bare dritt». Så blir det en «oss mot dem»-mentalitet, påpeker Naeem.
– Så finner du på andre ting enn idrett. Det oppstår ungdomsklikker. Det er kjempeskummelt. Det var ingen som satset på oss.
VG spør Adnan Naeem om det går an å bli like god på Oslos østkant sammenlignet med mer ressurssterke områder.
– Jeg tror i hvert fall vi går glipp av veldig mange gode spillere. Vi må prøve å ta vare på dem, men det er ikke veldig mange som har is i magen, sier Naeem.
– De vil slutte, starte i andre klubber, eller begynne med andre ting. Da er de barna borte ...
Situasjonen på Romsås er fortsatt for dårlig, mener styreleder Øystein Røssel Andersen.
I tillegg til banen de egentlig ikke har kunnet tilby sine over 300 medlemmer gjennom vinteren, forklarer han følgende:
– Vi er en 50 år gammel idrettsforening som ikke har egne fasiliteter nær fotballbanen. Vi har ikke garderober, ikke dusj, ikke toaletter. Man må håpe man ikke skal på do under trening og kamp. Vi har ingen steder å gjøre av oss. Per nå har vi ikke redskapsboder der vi kan ha utstyr. Vi er på felgen.
Heming: Fotball-oasen i Holmenkollen