Tommelen opp, men likevel bare middels terningkast. Bøndene i Børsgrenda i Levanger mener regjeringen har tatt innover seg de voldsomme kostnadsøkningene i landbruket.
– John må få den endelige ordet. Det er han som tross er nestoren bak oss, humrer karene rundt bordet og peker på verten. Vi er hos John Bye på gården Storborg Nedre i Børsgrenda i Levanger. Innherred har invitert seg selv, for å overvære pressekonferansen på direktesendt TV, hvor statens tilbud i årets jordbruksoppgjør ble presentert torsdag klokka 12.
Frode Lund, Karl Fredrik Okkenhaug, Johannes Bye og vertskap John Bye fulgte spent med på hva som ville bli presentert fra regjeringslokalene i Oslo i god til før klokka slo 12.
– Regjeringa har levert. Dette er et godt utgangspunkt for å gå videre, sier Frode Lund, som også er leder i Levanger Senterparti. Han ga umiddelbart tommelen opp da han fikk høre statens tilbud.
Karl Fredrik Okkenhaug nikker:
– Jeg må si meg enig med Frode. Det viser også med all tydelighet at regjeringen har tatt innover seg de voldsomme kostnadsøkningene i landbruket de siste par årene, sier han.
Terningkast fire
Når Innherred spør hvor terningen lander på forslaget fra staten, sender karene i respekt spørsmålet videre til nestoren John Bye:
– Jeg hadde ærlig talt ikke trodd at tilbudet skulle bli såpass. Derfor er jeg positivt overrasket, men det er alltids noe å gå på – så jeg lander på en firer, sier han.
Samarbeider
Bøndene i Børsgrenda samarbeider godt. De har hatt felles maskinlag i snart 60 år, og i dag er det sju gårdsbruk som er med i Ty-Bø Maskinlag. Fem av dem var på plass denne formiddagen. Det vil si Ole Petter Stavrum var litt seint ut, og kom først litt ut i pressekonferansen.
Staten tilbyr en samlet økning i inntektsmulighetene i 2022 og 2023 på 10,15 milliarder kroner. Kravet fra bøndene var 11,5 milliarder kroner.
Viktig signal
Tilbake i Børsgrenda sier John Bye seg enig med de andre.
– Det ser vel og bra ut dette, men jeg skal snart ut av dette så for meg spiller det ingen rolle, legger 66-åringen spøkefullt til. Latteren runger rundt bordet, før verten blir litt mer alvorlig.
– Det er et godt signal til alle som er i tvil om de skal ta over gården eller ikke, sier John Bye.
Men oppgjøret er ikke i mål med den avholdte pressekonferansen som bøndene overvar på fjernsyn. Krav og tilbud kan ikke sammenlignes på alle områder, så derfor må det forhandles før man forhåpentligvis får signert avtalen 18. mai som er ambisjonen.
Komplisert oppgjør
Lederen i Bondelaget og forhandlingsleder, Bjørn Gimming, sier i etterkant av pressekonferansen at staten sitt tilbud på 10,5 milliarder kroner kommer bøndene i møte for å dekke kostnadsøkningen i landbruket. Men når det kommer til hva som skal til for å tette lønnsgapet, så er avstanden mellom krav og tilbud stort.
Bøndene krever 100.000 kroner mens staten tilbyr 30.000 kroner.
– Nå skal vi lese tilbudsdokumentet nøye, det er omfattende. Oppgjøret i år er komplisert, sier Gimming til VG.
Priseksplosjon
Og det har også karene rundt bordet på Storborg Nedre fått med seg. Det blir nok lange dager og sene kvelder for årets jordbruksoppgjør er i havn, selv om tilbudet fra staten denne gang er rekordhøyt.
Men det må det også være.
Bøndene i Børsgrenda antar at kostnadsøkningen har vært mellom 50 og 60 prosent siste år, når man tenker på alt fra drivstoffpriser til kunstgjødsel og strøm.
Frode Lund følger opp:
– Dette med inntektsutjevning blir viktig. Her må tilbudet opp. Vi må tenke på rekruttering, og det blir vanskelig hvis man skal jobbe lange dager og ikke sitte igjen med en anstendig lønn.
Store endringer
John Bye forteller om at han selv startet opp på 1980-tallet og klarte seg bra med 200 mål med jord og gris i fjøset.
– Nå har jeg 600 mål og jobber i tillegg utenom gården, for at det skal bil ei lønn det går an å leve av. Slik kan det ikke fortsette.
Samtidig er det enighet rundt bordet om at mange bønder, også på Innherred, ville vurdert framtida i yrket hvis det ikke ble et skikkelig jordbruksoppgjør nå.
Men alle kan ikke bare slutte over natta, forklarer Johannes Bye:
– Jeg kan ikke slutte i morgen om jeg hadde hatt lyst til det. Når man har investert masse penger i både bygg og maskiner så er det ikke bare å låse døra å gå. Vi er avhengig av at produksjonen går så vi kan betaler renter og avdrag.
Større forståelse
Karene fikk med seg at pressekonferansen i hovedstaden var godt besøkt, og de store mediehusene hadde sendt sine største kanoner enten det var reportere eller kommentatorer.
Det mener de er et godt tegn.
– Nå virker det som byfolka har fått opp øynene for hvor viktig det er med egenprodusert mat, og at vi trenger norsk landbruk. Det tror jeg er svært viktig for næringa, sier Karl Fredrik Okkenhaug.
Og det trenger man helt sikkert, for Okkenhaug forteller at for 30 år siden var det over 10 melkeprodusenter i Børsgrenda, mens nå er de bare 4 tilbake.