Så godt som alle andre norske kyllingslakterier har gått over fra bedøving ved elektrisk vannbad til gassbedøving. Men ikke Ytterøykylling i Levanger.
- Det er på høy tid at også Ytterøykylling går over til mer dyrevennlig bedøvelsesmetode og velger gass. At de fortsatt velger å bruke denne metoden, ved å bedøve kyllingene ved at hodene deres dyppes i elektrisk vannbad under enhver kritikk, mener Kaja Ringnes Efskind, kommunikasjonsrådgiver i Dyrevernalliansen.
- Vi har undersøkt bruk av gass, og er ikke overbevist om at det er bedre for dyrene ved vårt anlegg som er betydelig mindre enn de fleste andre, svarer daglig leder Lasse Kjønstad ved Ytterøykylling om hvorfor de fortsatt bruker el-bad.
Avdekket alvorlige skader
Adresseavisen fortalte mandag at Mattilsynet har observert flere kyllinger som har hatt bruddskader før de ble bedøvet. Alvorlige tilfeller fordi det er snakk om smertefulle skader, ifølge Mattilsynet i Sør-Innherred.
Dyrevernalliansen mener mye kunne vært bedre dersom Ytterøykylling hadde gått over til gassbedøvelse heller enn bedøvelse ved i elektrisk vannbad.
- Bedøvelse med elektrisk vannbad innebærer at fuglene må henges opp ned etter beina mens de er ved full bevissthet. Dette er naturligvis ekstremt stressende for fuglene, og kan også gi alvorlige smerter dersom fuglene har skader i beina. Fugler som avviker fra normal størrelse eller henger urolig kan risikere å ikke bli ordentlig bedøvet i vannbadet før de går videre til hodekapping. Det samme kan skje dersom strømstyrken eller vannmengden er feil, sier veterinær Julie Grell i Dyrevernalliansen.
Les også: Falsk E. coli-alarm hos Norsk Kylling
Faren for skader øker
Påstanden støttes av en vitenskapelig vurdering fra det Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet, EFSA, fra 2014 om nettopp bruk av elektrisk vannbad til å bedøve fjørfe.
Seniorinspektør og veterinær i Mattilsynet avdeling Gauldal, Sara Odén-Haugen, oppsummerer EFSA-rapporten slik:
- De anbefaler at det tas i bruk alternative metoder til elektrisk vannbad til bedøving av fjørfe på slakteri. Bakgrunnen er at kompleksiteten i bruk av elektrisk vannbad gjør det utfordrende å forene med god dyrevelferd.
Odén-Haugen mener sjansen for å gjøre feil og dermed øke faren for å påføre kyllingene stress, smerte eller lidelse før de slaktes, er større ved bruk av elektrisk vannbad enn med gass.
- El-bad stiller veldig store krav til operatørene ved slakteriet for å fungere så godt som mulig. Alt skal klaffe for at dyrene ikke skal utsettes for unødig lidelse. Det må for eksempel ikke være for mye eller for lite vann i karet, de må ikke komme i kontakt med vannet med vingene før hodet dyppes nedi, for da vil de få støt. Føttene deres må passe inn i krokene, ikke være for store eller for små. Slakteriet må ha rutiner som sikrer at dyr med beinskader eller dyr som er for store eller små for karet skal ikke henges opp, sier Odén-Haugen.
Les også lederen: Matbakterier må føre til strengere kontroll
Norsk Kylling byttet i fjor
Selv har hun ansvar for Mattilsynets oppsyn med Norsk Kylling på Støren som i april 2016 gikk over fra elektrisk vannbad-bedøving til gassbedøving. Der bedøves fuglene med gass mens de ennå er i transportburene.
- Så vidt vi kjenner til, er slakteriet på Støren det eneste kyllingslakteriet som har denne metoden. Da slipper dyrene også påkjenningen med tipping og vi har ikke sett dyr påført skader med denne metoden. Det er en stor dyrevelferdsmessig fordel for dyrene. Men også når dyrene tippes i gassbedøver, er dét å foretrekke framfor at de henges opp før de bedøves som i vannbad.
- Vannbad kan fungere, såfremt rutiner og prosedyrer følges nøye. Gass er foretrukket metode. Men det er foreløpig ikke krav til at slakterier med el-bedøving må gå over til gass, sier Odén-Haugen.
Ytterøykylling bruker altså ikke gass i det hele tatt, men har fortsatt bedøvelse ved elektrisk vannbad.
Les også: Kyllingprodusent halalslakter alt kjøtt – kritiseres for utydelig merking
- Lite anlegg, bedre kontroll
Daglig leder Lasse Kjønstad ved Ytterøykylling vet at deres slakteri er blant de aller siste til å fortsatt benytte elektrisk vannbad, men er altså ikke sikker på at gass er mer skånsomt for kyllingene.
- Vi har satt oss inn i dette og sett på hvordan dyrene har det i bedøvelsesøyeblikket. Og vi er ikke overbevist om at gass er bedre enn strøm. Strøm er veldig effektivt, dyrene blir slått ut øyeblikkelig. Vi er ikke overbevist om at dyrene vil ha mindre smerter ved å bli bedøvd med gass, sier Kjønstad.
- Hva med spørsmålet om håndteringen; at de henges opp før bedøvelse med vannbad, men etter de er bedøvd med gass?
- Vi må bruke metoder der vi vurderer dyrevelferden for vårt anlegg som har mye mindre volum i vårt slakteri. 3000 dyr i timen mot 10-12.000 i de større slakteriene. Med lavere hastighet har vi bedre tid til å følge med på at alt går riktig for seg og vi har bedre tid på å håndtere dyrene. I det helhetsbildet, der vi også har vurdert bedøvelsesøyeblikket, mener vi strømbedøving er en god løsning for vårt anlegg, sier Kjønstad.
Han påpeker at metoden Ytterøykylling bruker, er en godkjent.
- Den foregår kontrollert og med god dyrevelferd. Bedøving med elektrisitet er vanligere i de mindre enn i de store slakteriene. Elektrisk bedøving eller gass har ikke har vært en problemstilling fra Mattilsynet overfor oss. Det har ikke vært innvendinger mot den bedøvelsesmetoden vi bruker.
Les også: Skal frakte slakteriet til høna