Sivert Magne Hustøft overtok gården i Soknedal i 2018, hvor han hovedsakelig driver med melke- og kjøttproduksjon. Men – driften på gården står på spill; Hustøft står overfor et valg om han skal fortsette som bonde eller ikke.

- Jeg trives som bonde og ønsker å fortsette. Det er lange tradisjoner her på gården, og det er givende å bidra til produksjon av mat og drikke. Arbeidet er interessant, og det gir meg en allsidig hverdag. Det hele hadde vært enda bedre med anstendig betaling, sier Hustøft, som også er styremedlem i Soknedal bondelag.

Må oppgradere før 2024

Det har kommet nye krav som gjør at fjøset på Hustøfts gård blant annet må oppgraderes med en «kalvingsbinge» før 2024, som gir kyrne en plass de kan være alene ved kalving. Hustøft ønsker også å oppgradere med en melkerobot og plass til noen flere kyr for å imøtekomme dagens krav til effektivitet, samt utvide avdelingen for småkalver. Men - totalt vil dette kunne medføre kostnader på over tre millioner kroner. Hustøft understreker at dette faktisk kan være lite sammenlignet med hva andre bønder må oppgradere for, siden han har løsdriftsfjøs fra før.

- Det er slik at fremtiden til mange bønder i Midtre Gauldal står på spill i forbindelse med årets jordbruksforhandlinger. Det var i 2021 263 aktive landbruksforetak i Midtre Gauldal, 224 av disse med husdyrproduksjon. Bøndenes kostnader øker. For eksempel har gjødselprisen tredoblet seg fra august i fjor og frem til nå. Dette skyldes blant annet en energikrise i Europa, og situasjonen i Ukraina som har bidratt til et nytt prishopp. Blant annet har også prisene på kraftfor steget med nesten tjue prosent de siste fem årene, og drivstoffkostnadene har steget nesten 70 prosent de siste fem årene. Dette skaper utfordringer for flere bønder, forklarer Hustøft.

Hustøft jobber også i Sokna elektro for å få mer inntekt. Hans far, som Hustøft overtok gården fra, jobber fortsatt fulltid på gården. Hustøft sier at for å kunne opprettholde driften på gården er han selv helt avhengig av at regjeringens lovnader om at bøndenes inntektsgap skal tettes holdes, samt at kostnadsveksten det siste året kompenseres fullt ut.

- Norges bondelag og Norges bonde- og småbrukerlag fremmer et krav til staten i siste halvdel av april, og cirka én uke senere kommer tilbudet fra staten. Så blir det forhandlinger, og de er vanligvis ferdige før 17. mai, sier Hustøft. Han venter også på et søknadssvar fra Innovasjon Norge, tilknyttet mulige oppgraderinger på gården.

Effektivisering krever investeringer

Ola Joar Sundli er nestleder i Soknedal bondelag. På gården har han driftet melk- og kjøttproduksjon siden 1997. Han bygde om fjøset til løsdrift i 2000 og oppgraderte med melkerobot i 2014. I likhet med Hustøft er han bekymret for bøndenes fremtid.

- Blant annet er vi bekymret for produksjonen av grovfor, fordi mange velger å redusere gjødslingen eller ikke kjøpe inn kunstgjødsel på grunn av de høye prisene. Resultatet av dette er redusert grovfor-produksjon. Når det produseres mindre for, så må bøndene redusere antall husdyr, forteller Sundli.

Han forteller at det nå er cirka 150 medlemmer i Soknedal bondelag.

- For 15-20 år siden var det nesten 200 medlemmer. Dette henger jo sammen med nedgangen i antall bønder. Av de som drev med melkeproduksjon har omtrent to tredjedeler gitt seg. Men – det produseres nesten like mye melk i dag. Dette på grunn av at bøndene som er igjen har utvidet og effektivisert driften og leier areal og produksjonskvoter fra de som har avsluttet driften, men dette krever store investeringer i bygninger og maskiner, sier Sundli.

Ola Joar Sundli og Sivert Magne Hustøft i Soknedal bondelag sier årets jordbruksoppgjør legger føringer for mange år fremover. Foto: Simen Meisdal

- Håper regjeringen stiller opp

Sundli håper regjeringen stiller opp og gir bøndene mulighet for økte inntekter og kompensasjon for de økte kostnadene på innsatsmidler.

- Vi trenger nemlig et inntektsløft i landbruket. Norsk landbruk har ikke sjans til å konkurrere med utlandet, blant annet på grunn av kostnadsnivå og klima. Vi trenger bønder i Norge, og det er noe galt med samfunnet hvis et av verdens rikeste land ikke skal klare å produsere mer av egen mat. Dette har også noe med beredskap å gjøre, noe som dessverre har blitt høyaktuelt de siste månedene med tanke på situasjonen i Ukraina. Norge er et land med høyere produksjonskostnader på grunn av prisnivå, klima og topografi. Men - Norge er et rikt land som burde ta seg råd til å produsere maten selv. Vi er så rike at vi kan kjøpe mat ut av munnen på befolkning i fattige land, dette er ikke solidarisk med verdens befolkning. Derfor må vi ta oss råd til å produsere maten vår selv, sier Sundli.

Han forteller at bønder ikke kan drive landbruk uten lønnsomhet.

- Og lønnsomhet krever blant annet at bønder gjør investeringer i bygg og maskiner. Dette er vanskelig når utgiftene stadig øker og inntektene reduseres eller står på stedet hvil. Tilskuddene fra staten har økt noe, men det kompenserer ikke nok, sier Sundli.

Han sier også at ett årsverk i landbruket skaper store ringvirkninger i resten av samfunnet.

- Ett årsverk i landbruket bidrar til cirka 2,4 årsverk i andre deler av samfunnet, for eksempel når det gjelder de som jobber som håndverkere eller med videreforedling, sier Sundli.

I løpet av ett år fører driften på gården hans til kjøp av tjenester fra flere titalls bedrifter.

- Landbruket er i krise

Hustøft og Sundli sier årets jordbruksoppgjør legger føringer for mange år fremover.

- Hvis det satses på økt lønnsomhet i landbruket, så kan det bidra til at flere fortsetter som bønder. Hvis regjeringen nå sender de motsatte signalene, så kan det bli driftsavvikling på flere gårder i Norge, også her i Midtre Gauldal. Som nevnt står nå fremtiden på spill for mange bønder. Landbruket er i krise, sier Husftøft og Sundli.

De legger til at Soknedal Bondelag også ønsker å få styrket kommunens landbrukskontor med ressurser til å utvikle og løfte landbruket.

- Vi jobber også for å få på plass en ordning med støtte til nydyrking, slik flere av våre nabokommuner har, sier Hustøft og Sundli.