Mange steder i Midt-Norge er det to- og tre ganger så mye snø som normalt, melder NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) i en pressemelding.

– På Oppdal går det gjetord om at vi må flere tiår tilbake for å finne like mye snø. Det bekrefter også snøkartene i SeNorge.no. I fjellet – slik som på toppen av skiheisen i Oppdal – viser våre modeller at dette foreløpig er vinteren med høyest snødybde siden 1958, sier senioringeniør Heidi Bache Stranden.

Mye i hele landet

Det har også kommet mye snø i andre deler av landet. I Nord-Norge viser snøkartene i SeNorge og målestasjonene til NVE og MET at det mange steder er mer snø enn vanlig. For Nordland som helhet må vi tilbake til 1989 for å finne like mye snø, mens kartene viser at dette er en av vintrene med aller mest snø i Troms og Finnmark.

Starten av vinteren var ikke særlig snørik på Vestlandet, men i februar kom det mer enn én meter snø flere steder og det bedret forholdene.

Mye snø i februar bedret snøforholdene i fjellene vest på Østlandet.

– På målstasjonen vår på Filefjell, midt mellom øst og vest, så vi tidenes «opphenting», om vi kan bruke et uttrykk fra langrennsporet. I løpet av februar endret forholdene seg fra å være nesten på minimum til at det nå er mer snø enn normalt, sier Bache Stranden videre.

Store forskjeller

Selv om det er mer snø enn normalt helt øst og helt vest i fjellene på Østlandet, er det fremdeles er mindre enn normalt med snø ved velkjente skidestinasjoner i fjellet.

Det er store regionale forskjeller i snømengde, med normalt eller over normalt med snø mange steder, mens det er mindre snø enn normalt over store deler av Øst-Norge. Hvor mye det har å si for magasinfyllingen er for tidlig å si, melder NVE.

Mye snø i fjellet kan også være et tegn på at det blir fulle vannmagasiner i Midt-Norge til våren og sommeren, noe som kan bety lave strømpriser også videre i 2022.