NTB

Det er i Budsjettnemndas grunnlag for jordbruksforhandlingene de nye prognosene kommer fram.

Budsjettnemndas normaliserte regnskaper viser en nedgang i vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk på 40 400 kroner for 2022. Det utgjør et inntektsfall på 9,5 prosent.

Hovedforklaringen er sterk prisvekst i kjølvannet av koronapandemien og krigen i Ukraina.

– Vi har nå fått dokumentert kostnadsbølgen som gir jordbruket store utfordringer, til tross for tilleggsforhandlingene høsten 2021 og strømstøtten, sier landbruks- og matminister Sandra Borch (Sp) i en pressemelding.

– Vi vil gå grundig inn i tallene og legger dem til grunn for forhandlingene om en ny og viktig jordbruksavtale, forsikrer hun.

Prisvekst

Budsjettnemndas beregninger viser en økning i bøndenes inntekter på 3 prosent fra 2021 til 2022. Men i samme periode øker kostnadene med 11 prosent.

Prisveksten treffer en rekke innsatsvarer i jordbruket, som gjødsel, diesel, fyring til veksthus, plast til rundballer og stål til maskiner og konstruksjoner.

Samtidig er usikkerheten unormalt stor.

– I år er det ekstra utfordrende å budsjettere, spesielt prisutviklingen på kostnadspostene som har økt mest, som gjødsel og energi. Stor økning i kostnader får gjerne også effekt på volum, og det vil normalt påvirke inntektssiden, sier Lars Johan Rustad i Budsjettnemnda i en pressemelding.

Pandemien er heller ikke over, påpeker han.

– Det er hele byer i Kina hvor folk er i karantene nå. Da stopper båtene som frakter varer opp.

Bondelaget krever løft

Norges Bondelag mener tallene bekrefter den alvorlige situasjonen i jordbruket.

– Det vil prege årets jordbruksoppgjør, sier Bondelagets leder Bjørn Gimming.

– Utviklingen viser at den enorme kostnadsveksten vi står oppe i, har svært tøffe økonomiske konsekvenser for bonden. Når inntektsveksten over flere år har vært lav, så er jordbruket også mer sårbart. Det ser vi resultatet av nå, advarer han.

Gimming krever nå et kraftig inntektsløft i jordbruksoppgjøret.

Frykter for matsikkerheten

Kjersti Hoff, leder i Norges Bonde- og Småbrukarlag, mener situasjonen er kritisk for norsk matsikkerhet.

– Dette underbygger vårt krav om at årets jordbruksforhandlinger må inneholde både kompensasjon for økte priser på innsatsfaktorer og et stort inntektsløft om vi skal opprettholde et mangfoldig jordbruk i hele landet på norske ressurser, sier hun.

Bondeorganisasjonene vil nå forsøke å samle seg om et felles krav. Dette skal overleveres statens forhandlere i Landbruks- og matdepartementet innen 27. april.

Statens tilbud til bøndene legges deretter fram 4. mai.