– Det er enorm etterspørsel etter folk med kompetanse på energi og miljø (emil). Alle kunder er opptatt av at du er grønn, sier Pernille Seth Hatlehol.
Hun gjorde ferdig sin emil-master i 2018 og er konstruktør for Møre Trafo. Hun fortalte om bedriften sin foran en gruppe emil-studenter på Gløshaugen før alle tok turen ned til Bror Bar i Midtbyen hvor gratis mat og drikke ventet.
– Sjansen for å få jobb med energi- og miljøutdannelse er veldig god. Det er også en enormt allsidig utdannelse med mange muligheter. Den er gull verdt, forteller Hatlehol.
«Norge har store geopolitiske og naturgitte fordeler. Likevel bruker vi lang tid på beslutninger, der andre land har klampen i bånn allerede.»
Ordene er fra Norge i Morgen, en fersk rapport fra verdens største konsulentselskap, McKinsey. Rapportens uttalte hensikt er å synliggjøre ti norske mulighetsnæringer med tallfestede bidrag til BNP og nye jobber.
– Ganske deilig
De ti næringene kan ifølge McKinsey 2030 utgjøre 70 prosent av BNP-bidraget til dagens olje- og gassvirksomhet innen år 2030.
En grønn kraftledning løper gjennom næringene. De er koblet til fornybar energi, digitale systemer og andre muligheter i bærekraftskiftet.
Hver fjerde student sluttet på utdanningen
Emil-studenter kan kalle seg sivilingeniører etter endt studium og kan allerede i dag forvente god lønn. Gjennomsnittlig månedslønn før skatt for en sivilingeniør i dag spenner fra 62 750 kroner (industri og produksjon) til 85 280 (geofag, petroleum, metallurgi) Kilde: SSB.
- Jeg valgte linjen på grunn av det grønne skiftet. Jobbmarkedet er en bonus, forteller emil-student Synne.
Hun sier alle som studerer til å bli sivilingeniører, stadig fristes med bedriftspresentasjoner.
- Det er ganske deilig. Det er greit å høre om markedet, legger hun til.
God nok lønn
McKinsey legger til grunn at det norske oljeevnetyret fases ut til fordel for miljøvennlig næring.
Møre Trafo, hvor Hatlehol jobber, har en delvis resultatbasert lønn hvor alle i hele firmaet får en lik del av overskuddet hvis firmaet går bra.
– Lønna er god nok i utgangspunktet, og dette er med på å øke motivasjonen, kommenterer hun.
McKinsey skriver blant annet følgende om de ti framtidsnæringene:
Hydrogen. Hydrogen blir et av verdens viktigste svar på klima- og energikrisen. Norsk gass-, vann- og vindkraft gjør at Norge kan produsere grønt og blått hydrogen billigere enn konkurrentene. Vi kan bygge opp en helt ny næring som blir en bærebjelke i verdens grønne skifte
Havvind. Halvparten av elektrisiteten Europa får fra havvind i 2050 kan komme fra Nordsjøen. Om vi overfører kompetansen fra oljebransjen, kan havvind bli det neste norske industrieventyret i Nordsjøen.
Batterier. Om vi tar hele landet i bruk og skaper Europas mest bærekraftige og konkurransedyktige batteriverdikjede, kan Norge produsere batterier til 2 millioner elbiler i 2030.
Karbonfangst og -lagring. Norges muligheter ligger dypt nede under Nordsjøen. Der kan vi lagre like mye CO₂ som Europa slipper ut på 25 år, og dermed bli en av verdens største CO₂-banker.
Grønn maritim næring. Når globale klimautslipp fra sjøfart skal halveres, er det en fordel å allerede ha verdens mest dekarboniserte flåte. Norge kan nok en gang befeste sin posisjon som ledende sjøfartsnasjon.
Industriell programvare. Den digitale teknologirevolusjonen som har forandret hverdagen til verdens forbrukere, treffer nå verdens industrier.
Forbrukerplattformer. Verdien av markedet for plattformløsninger tredobles frem mot 2025. Norsk superfart med oppstartsboom av teknologiselskaper skaper globale vinnermuligheter.
Sirkularitet. Forbruk må erstattes av gjenbruk om vi skal få til det grønne skiftet. Fra produksjon, bruk og gjenbruk til gjenvinning er det store næringsmuligheter for Norge.
Havbruk. Verden trenger mer mat som må produseres uten økte klimautslipp. Fordi løsningen finnes i havet, bør vi høyne ambisjonene for en av Norges største eksportsuksesser.
Turisme. Historien om naturskjønne Norge selger seg ikke selv. Men om vi tar et valg om å behandle turisme like strategisk og ambisiøst som andre næringer, kan flere høykvalitetsturister bli et av svarene på hva vi skal leve av etter oljen.
Underslo en halv million kroner fra studentforening. Leder reagerer på straffen
Klokka tikker
Rapporten framhever flere utdanninger som særlig framtidsrettede. Deriblant:
Programmerere.
Forretningsutviklere.
Dataanalytiske matematikere.
Statistikere.
En av flere løsninger som trekkes frem i rapporten er at private aktører finansierer nye studieprogrammer sammen med de offentlige institusjonene, for raskt å få på plass den kompetansen som trengs.
MN24 har spurt McKinsey om anslagene over bidragenes effekt på økonomien forutsetter at andre land ikke utvikler seg i samme retning.
«Anslagene er ikke avhengig av hva andre land gjør. Dette er voksende fremtidsnæringer med plass til flere. Derimot forutsetter muligheten vi beskriver, både på verdi- og sysselsettningssiden, at vi vi griper mulighetene nå. Om 5-10 år er de globale vinnerne allerede utpekt,» skrev byrået tilbake i en epost.
De understreker at tallene er forbundet med høy usikkerhet.