– Jeg er positivt overrasket over årets jordbruksoppgjør. Jeg hadde håpet på såpass, men ikke forventet det. Det sier leder for Hitra og Frøya Bondelag, Lars Arne Børø.

Torsdag la staten fram sitt tilbud i årets jordbruksoppgjør på 10,15 milliarder kroner, men til tross det historiske milliardtilbudet, mener bøndene at de må få en mye høyere inntekt enn det staten legger opp til.

– Det gjenstår å tette inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet. Bare 1/3 av kravet er innfridd, men jeg synes at tilbudet er et veldig godt utgangspunkt for de videre forhandlingene, sier Børø.

Rekordhøye priser på gjødsel og strøm

Både bøndene og staten opererer med uvanlig høye tall når de i år setter seg ned ved forhandlingsbordet. For ingenting er vanlig nå: Prisene på gjødsel og strøm er rekordhøye. Det samme er prisen på mat internasjonalt. Krigen i Ukraina og sanksjonene mot Russland har skapt frykt for matmangel i verden.

Og lenge før disse krisene slo inn har bøndene ropt varsku om at de sitter igjen med altfor lite for å produsere mat.

Bøndene har kommet med rekordhøyt krav. Dette tilbyr staten

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag overleverte forrige onsdag et rekordhøyt krav på 11,5 milliarder kroner til regjeringen. Til sammenligning forlangte bøndene 2,1 milliarder i fjor.

Staten tilbyr som tidligere nevnt 10,15 milliarder kroner til bøndene. Det inkluderer 2,4 milliarder kroner for å dekke økte kostnader - noe begge parter er enige om. Bøndene tilbys en inntektsvekst for i år og neste år på i alt 30.000 kroner, en sum som skal komme på toppen av normal lønnsvekst for de to årene. Det er langt unna bøndenes krav. De vil ha 100.000 kroner på toppen av normal lønnsvekst for å starte det de kaller en snuoperasjon for å begynne å tette inntektsgapet mellom bøndene og andre grupper i samfunnet.

Ingen har valgt å legge ned drifta - ennå

Om bønder skal klare å fortsette med den prisøkninga som har vært i det siste, er det helt nødvendig med lønnsvekst, sier Lars Arne Børø.

– Vi er avhengige av det for å få det til å gå rundt, og behovet er forsterka av høye energi- og gjødselspriser. Prisene på gjødsel har for eksempel økt med 300 prosent og vi bruker ganske mange tonn i året så det er klart det utgjør ganske mye, sier Lars Arne Børø.

Han har ikke hørt om noen på Hitra eller Frøya som har valgt å legge ned drifta ennå, men legger til at de er avhengige av at det skjer noe for at det skal fortsette sånn.

– I resten av landet er det både små og store bruk som har blitt lagt ned i det siste. De sliter overalt.

– Galskap å nedskalere når det er en matkrise på gang

Krigen i Ukraina kan føre til en global matkrise med en voldsom prisøkning.

– Det er galskap at vi i Norge skal nedskalere når det er en global matkrise på gang, sier Børø og tilføyer at det er bra at staten har fått øynene opp for norsk matproduksjon og selvforsyning, men at vi har hengt etter på dette området i mange år.

Dyrere mat

Gapet mellom krav og tilbud er forøvrig større enn det ser ut som. Staten har nemlig regnet inn inntektene bøndene får av økte matvarepriser i år, noe som ikke er vanlig. Dersom denne summen tas ut, er statens tilbud på rundt 8,9 milliarder kroner.

Bøndene har beregnet at hver nordmann må betale 3–400 kroner mer i året for maten med deres krav. Staten anslår at en gjennomsnittshusholdning (2,1 personer) må betale 1.200 kroner mer med deres tilbud.

– Tilskuddet vi får gjennom jordbruksoppgjøret er i praksis penger vi får av staten for å gjøre maten til folk billigere, legger Børø til.

Har vurdert å gjøre annet

– Forleden snakket lokalavisa med den unge bonden Nikolai Tellebon Ulvær om de økte kostnadene og at han er redd for å ikke få det til å gå rundt. Hva tenker du om det?

– Det er dramatisk når nye og unge bønder er inne på de tankene nesten med en gang de har startet opp.

Heldigvis er det økt litt på velferdsordningene for å få i gang flere unge bønder, legger Børø til.

Hvordan opplever du selv å være bonde for tida da, Lars Arne?

– Jeg er mye mer positiv etter tilbudet fra staten i hvert fall. Jeg har gått og spekulert litt og hadde vi fått et likedan tilbud som tidligere, da måtte jeg ha nok ha funnet på noe annet å gjøre.

Som 4. generasjons driver hadde det vært et stort nederlag å måtte legge ned gården, tilføyer han.

– Det hadde nok sittet langt inne. For min egen del er det gårdsdrift jeg har lyst til å holde på med, men vi er også avhengige av mat på bordet.

Han har fått tilbud om å kjøre gravemaskin og det hadde vært mer økonomisk for han å takke ja til det, sier han.

– Nå er det ikke millionær jeg er opptatt av å bli som bonde, men det skal være mulig å leve normalt av det. Vi bygde oss nytt hus for seks år siden, og det er leiekjøringa jeg gjør utenom som i praksis finansierer det.