Næringsminister Jan Christian Vestre deltok nylig på en industrikonferanse der flere bedrifter i orklandregionen presenterte seg.
Etter konferansen uttalte Vestre til ST at han var mektig imponert over bedriftene og deres planer for det grønne skiftet.
– Konferansen hos Norsk kylling på Orkanger var så veldig bra – det var nesten som et vekkelsesmøte, sa Vestre – og trakk spesielt fram én av bedriftslederne:
– Jeg ble så veldig glad da jeg hørte Jarl Gjønnes fra Orkel. Han snakket nesten ikke om produktene, men om hvordan deres teknologi kan bidra til en mer rettferdig verden. Han snakket om hvordan flere kan få tilgang til nok og god mat. Det er så fint å høre når norske bedrifter ikke bare tenker på å tjene penger, men også på å gjøre verden til et mer rettferdig sted.
Fra sveiseapparat til kompaktor
Orkels historie startet i 1949, da 27 år gamle Johan Gjønnes investerte i et sveiseapparat. Fannremsbyggen ønsket å skape et levebrød ved å reparere kjelker og sykler.
Orkel er fortsatt en familiebedrift, trygt forankret på Fannrem. I dag sysselsetter bedriften 140 mennesker, og hadde ei omsetning på 355 millioner kroner i 2021. Nøkkelen til denne suksessen, er bedriftens unike evne til nyskaping og innovasjon. Takket være kloke hoder i bedriften, ble det for vel 30 år siden utviklet det som i dag omtales som «orkelteknologien», der ulike materialer presses sammen i baller. Dette kan være alt fra gras og mais til søppel og cannabis.
Orkels kompaktorer, som lager disse ballene, eksporteres i dag til 70 land.
Gir mening til ordet innovasjon
Men Jarl Gjønnes og hans medhjelpere i bedriften på Fannremsmoen har aldri hvilt på sine laurbær. Det jobbes alltid for å komme fram til nye løsninger og produkter – nye områder der orkelteknologien kan brukes. I denne bedriften er innovasjon mer enn et fint ord i strategidokumenter.
Jarl Gjønnes fyller 70 utpå høsten, og har gitt fra seg lederjobben til sønnen Erlend. Men Gjønnes senior er fortsatt aktiv blant annet når det gjelder produktutvikling, og han ser stadig nye områder der kompaktoren og orkelteknologien kan spille en rolle.
– Jeg hadde hørt om et ugras som heter vannhyasint. Vi er blitt spurt om å «balle» (presse rundball av, red. anm.) vannhyasint. Store deler av Afrika og Asia er full av hyasint. Mange vassdrag er ferd med å gro full av dette ugraset. Vannhyasint vokser rett og slett ut fra vannet. Den roter seg ikke, men flyter som et teppe på en god halvmeters tykkelse. Dette er store flak med grastepper, som flytter på seg og formerer seg i rasende fart, forteller Jarl Gjønnes.
Fyr og flamme
Mens Orkel-gründer Johan Gjønnes knapt hadde telefon å kommunisere med omverden med, er internett blitt en viktig kunnskapsarena for dagens bedriftsledelse hos Orkel.
Da Jarl Gjønnes ville vite mer om denne ugrasplanten, som er i ferd med å bli et stort miljøproblem lenger sør i verden, tok han i bruk Google.
– Det som pirret nysgjerrigheten min, var tanken på hva vi – med vår teknologi – kan gjøre med dette ugraset. Én ting er å «balle» det, en annen ting er å finne ut om det kan brukes til noe. Da jeg googlet vannhyasint, kom det opp noen artikler som var signert av en mann ved navn Gunnar Furehaug. Jeg sendte en epost til ham og spurte om vi kunne ha et møte. Ikke lenge etter ringte han meg og var i fyr og flamme.
Trenger over hundre nye ansatte i løpet av få år - forventer milliardomsetning i 2026
Miljøkatastrofe
Gunnar Furehaug har i flere år engasjert seg i problemet med vannhyasinten. Da Gjønnes googlet denne ugrasplanten, fant han blant annet en artikkel med tittelen «Vannhyasint – en miljøkatastrofe som rammer millioner», ført i pennen av Furehaug.
– Millioner av mennesker i Afrika og Asia får nå livsgrunnlag og livskvalitet forringet på grunn av en vakker vannplante, skriver Furehaug.
I samme artikkel stiller han spørsmålet om vannhyasinten kan brukes til noe. Han gir svaret selv:
– Riktig bearbeidet kan den brukes som fôr, både til kveg, fisk og sauer. Og mat til mennesker.
Det er her Jarl Gjønnes og Orkel kommer inn i bildet.
Victoriasjøen gror igjen
En av plassene som vannhyasinten er i ferd med å ødelegge, er Victoriasjøen i Kenya. Resultatet er at sjøen går en langsom død i møte.
– Fiskerne kommer seg ikke ut, for det er i ferd med å bli så gjengrodd enkelte steder. Da jeg snakket med Gunnar Furehaug om dette, fikk vi veldig god kontakt. Han fortalte at Innovasjon Norge hadde lagt opp til en forretningsreise til Afrika. Reisen var blant annet beregnet for bedrifter som mente det kunne være et marked for dem der. Sammen med ti norske selskap meldte vi oss på en tur til Kenya, forteller Jarl.
– Jeg ble imponert
Han møtte et land og et folk som gjorde inntrykk. Han kom til et land med stor arbeidsledighet, med et jordbruk der kveg trekker redskapene – men også et land der det foregår forskning på høyt nivå, og hvor man gjør det beste ut av de forutsetningene man har.
– Inne i denne bygningen er det en fôrfabrikk, sier Jarl Gjønnes, og viser bilde av et lite bygg oppført i bølgeblikk, med et skilt der man med litt godvilje kan lese at det står «Biofit Feeds – Happy Cow».
– Jeg ble imponert. Det er så mange glupe folk. Biofit Feeds så litt slitent ut på utsida, men på innsida foregikk det en forholdsvis avansert produksjon. Her ble vannhyasinten tørket og pakket i sekker, for så å bli solgt som husdyrfôr. Bedriften hadde ei omsetning på en halv million. Det er veldig lite i vår målestokk. Men for oss var han veldig interessant, i og med at han brukte vannhyasint som råstoff i dyrefôret.
Enorm fôrmangel
Etter å ha vært med ei uke sammen med Innovasjon Norge-delegasjonen, reiste Gjønnes og Gunnar Furehaug til Kisumu. Dette er Kenyas tredje største by, og den ligger helt inntil Victoriasjøen, nordøst i Kisumubukta.
– Gunnar hadde mange kontakter i denne regionen. Vi møtte bønder og politikere som var i ledende posisjoner i fylket. Det som er tankevekkende, er hvor enorm fôrmangelen er. Det er magre kyr og magre folk, og det er veldig uforutsigbart om man får fôr eller ikke.
Jarl Gjønnes og Gunnar Furehaug delte samme kongstanke: Kunne vannhyasinten gå fra å være et enormt miljøproblem til å bli en ressurs som gjør både dyr og mennesker mettere?
– Ja, vannhyasint er et ugras. Men er det utnyttbart? Absolutt!
– Det er en skjult skatt
Gjønnes fortsetter resonnementet:
– Vannhyasint har et høyt proteininnhold. I bladene er proteininnholdet på 24 prosent, i stengelen er det på 12 prosent. I norsk gras er det et proteininnhold på kanskje 10 prosent. Det betyr at sannsynligheten er stor for at det som i dag er ugras, kan løfte landet og befolkninga mange hakk ernæringsmessig. Dette er en skjult skatt, sier Gjønnes om det som i dag er et massivt miljøproblem i deler av Afrika og Asia.
For å «foredle» denne skjulte skatten, leker Jarl Gjønnes med tanken på å eksportere en Orkel-kompaktor til Kenya.
– Det er dramatisk
– Det vi håper på nå, er at vi kan være med på å bygge opp en fôrproduksjon basert på vannhyasint. Vi ønsker å gjøre det i samarbeid med små fôrprodusenter, som Biofit Feeds ved Kisumubukta. Vi diskuterte det med bedriften da vi var der. For oss handler det ikke om vi får solgt ei maskin eller ti, men at vi kan bidra til at dyra får fôr, slik at de i neste omgang kan gi menneskene mat. I dag er det mange som sulter. Det er dramatisk, sier Gjønnes.
Han tror at teknologien som er utviklet på Fannrem, kan være midt i blinken med tanke på å ta hånd om vannhyasinten, slik at den kan bli til dyrefôr.
– Det fungerer
Jarl Gjønnes forteller om en av de interessante personene han møtte under Kenya-turen, Richard Arwa, som arbeidet ved universitetet i Kisumu. Han hadde utviklet en prosess som reduserte giftige gasser i husholdningene ved matlaging.
Han interesserte seg for tankene nordmennene hadde om «pakking» av vannhyasint:
– Vi snakket med ham og mannen bak den lille fôrfabrikken. Vi lurte på om de kunne sjekke om det er mulig å «balle» vannhyasinten uten at den ble tørket ned først. I dag mister de minst 30 prosent av fôrverdien i mais- og grasavlinger på grunn av dårlige lagringsforhold. Vi foreslo å gjøre det på samme måten som ved silofôr; at det blir pakket i rundballer med høy tetthet, der lufta ikke slipper til i materialet. Da stoppes næringstapet. De har foretatt prøver av hvordan vannhyasinten vil oppføre seg i en slik prosess, og alt tyder på at det vil fungerer.
Kan gi arbeid for mange
– Ideen vår er å sysselsette folk til å høste vannhyasinten fra sjøen. Det gjøres i dag også, men i liten skala. Vi kan engasjere mange flere, for det er svært stor arbeidsledighet i Kenya og Øst-Afrika. Deretter kan ugraset presses ved hjelp av en Orkel-kompaktor. I dag får dyra veldig næringsfattig fôr, og de beiter på «enger» som ikke er særlig grønne. Får vi til det som vi planlegger, vil det kunne vise seg å bli et fabelaktig løft for 500 millioner mennesker i hele Øst-Afrika, der vannhyasinten kan omdannes fra å være et miljøproblem til å bli en kjemperessurs.
Men Gjønnes understreker at det ikke bare er å sende nedover en kompaktor.
Etterlyser statlig hjelp
– Utfordringa er å få etablert et brohode. Det er ei kostbar maskin som skal nedover, så vi må finne en struktur for produksjon, distribusjon og logistikk. Vi jobber derfor med å lage et pilotprosjekt, der vi også leter etter samarbeidspartnere.
Nå er Jarl Gjønnes inne på det som var en viktig del av budskapet hans til næringsminister Jan Christian Vestre: Staten må ha et virkemiddelapparat som kan være med og støtte slike prosjekter og samtidig være med og ta noe av risikoen:
– Vi har begrenset med midler til å ta risikoen. Jeg tok opp dette med Vestre; det at vi i Norge har veldig få virkemidler. Vi bruker mye penger på utviklingshjelp. Vi overfører penger til administrasjoner der det er mye korrupsjon. Det eneste jeg fant som aktuell støtteordning for oss, var at Norad kan være med på å lønne lokale bønder slik at de kan få opplæring. Det er en stor risiko for oss å ta ned ei maskin. Det er snakk om ei investering på mellom fem og ti millioner kroner med utstyr og folk.
Beredskapslager
Videre forteller Gjønnes om budskapet til Vestre:
– Regjeringas mål er at vi skal øke eksporten med 50 prosent innen 2030. Denne eksporten skal vris over fra olje og fisk til mer fastlandseksport. Da må vi ha insentiver for å satse. Vi trenger hjelp til risikoavlastning og finansiering av produktutvikling og eksportsatsing. Om vi får til dette, vil det være en stor, humanitær håndstrekning. Lykkes vi, vil det gi arbeidsplasser, både her og i Kenya. Samtidig kan de få en fôrproduksjon som gir mer mat for folk og fe, sjøer og elver kan åpnes, slik at fisken kan begynne å leve igjen – og båttrafikken kan gå uhindret. Noe av det aller beste med å «balle» hyasint til dyrefôr, er at man kan bygge seg opp et beredskapslager. Skulle avlingene slå feil én sesong, har man hyasintballer som kan oppbevares i flere år. Det vil trolig være mye mer uhjelp i dette enn i mye av det vi ellers bruker penger på til utviklingshjelp.
FNs bærekraftmål
Gunnar Furehaug har vært opptatt av miljø i hele sitt liv. De siste årene har han engasjert seg i problematikken rundt vannhyasint. Han har flere ganger henvendt seg til norske myndigheter og organisasjoner om problematikken, men han har opplevd at interessen for å gripe fatt i dette har ikke vært til stede .
– Ved å ta hånd om vannhyasinten slik jeg har foreslått, vil det gripe inn i de fleste av FNs bærekraftsmål. Men Orkel på banen, og det som de kan bidra med, vil det gripe inn i alle de 17 bærekraftsmålene, sier Furehaug.
– Utrolig flott
Han gleder seg stort over at fannremsbedriften og Jarl Gjønnes har engasjert seg i saken. Han har registrert at næringsminister Jan Christian Vestre har omtalt Jarl Gjønnes og Orkels planer og tanker i svært rosende ordelag:
– Det er så utrolig flott at Orkel tok dette initiativet. Jeg har engasjert meg i dette i noen år, men etter Jarl Gjønnes’ henvendelse til meg i desember ser vi forhåpentligvis starten på en spennende og lovende reise. Jeg er overbevist om at Orkels pakketeknologi kan bli et vendepunkt i arbeidet med å løse et massivt miljøproblem, samtidig som det kan lages godt dyrefor av denne planten, sier Furehaug.
Sirkulærøkonomi
Jarl Gjønnes og Orkel er sammen med mange andre private og offentlige i Orkland-regionen med i Thamsklyngen. Her er arbeidet med sirkulærøkonomi sentralt. Det betyr blant annet at det som kan være avfall for én aktør, kan være en ressurs for en annen.
Dersom Orkel, med god hjelp av samarbeidspartnere og virkemiddelapparat, får realisert planene for håndtering av vannhyasint til næringsrikt og lagringsvennlig dyrefôr, vil fannremsbedriften vise hva sirkulærøkonomi kan bety i en virkelig stor målestokk.