Som odelsjente på gård var det alltid en mulighet å flytte hjem til Skjelstadmark å ta over. Men med samboer og spennende jobber i Bergen var det lenge en fjern tanke å trekke tilbake til åkrene i Trøndelag.
– Men så fikk vi tvillinger, og da ble det både riktig og viktig å flytte nærmere familien, forteller Maria.
I dag er foreldrene Torstein og Guri nærmeste naboer på gården i kårboligen.
Styrer egen bedrift
Hun møter Bladet på familiens hytte i Meråker og mellom stavtakene i skiløypa i Fagerlia forteller hun om barna Aslak (8), Olav (6) og Hennie (6) som med ett gjorde det mer attraktivt å trekke hjemover.
Maria styrer sin egen bedrift. Da hun flyttet tilbake, var tvillingene fortsatt i bleiene og hun var svanger med ideen om å starte sin egen bedrift. I mammapermisjonen så «Lunsjkollektivet» dagens lys.
– Vi leverer jobblunsj i fire byer. Vi har et team i Trondheim og ett i Oslo. Selv i periodene vi har hatt hjemmekontor, har vi startet dagene med et felles møte om morgenen. Da går vi gjennom ulike tema og tar en liten sjekk på hver enkelt. Morgenmøtet fungerte som sosialt lim og erstatter den uformelle praten man ellers ville hatt i løpet av en arbeidsdag, forklarer hun.
– Jeg synes det er deilig å være tilbake på kontoret i Trondheim og ha folk rundt meg. Men pandemien har lært oss at vi ikke må være på kontoret 8–16. Folk jobber like bra og kanskje enda bedre med større frihet. Så vi kommer til å fortsette med muligheten til å jobbe hjemmefra. Jeg kommer til å holde hardt på fleksibiliteten og vil nok aldri gå tilbake til vanlig arbeidsdag. Jeg har troa på at livet blir bedre på denne måten, sier hun.
Maria stopper opp og ser utover det snødekte landskapet. Sporene har blåst igjen, det er middels sikt og ikke et menneske i løypene. Men det er godt å røre seg likevel.
En vill dugnadsånd
Etter 20 år i tettbygd strøk og med kaffebarer på hvert hjørne snakker Maria nå om at hun egentlig burde vært på jakt.
– Jeg er nok litt påvirka av å ha flytta til Sjelstadmarka. Det er viltkamera i barnehagen og ungene er med på å skjære ned elg. Jeg hadde det urbane tett på i Bergen, og det er klart at det å flytte på bygda er en livsendring på godt og vondt. Men den største endringen skjer uansett når man får barn. Jeg har alltid hatt i bakhodet at jeg hadde muligheten til å ta over gården, men tenkte ikke at jeg skulle gjøre det. Men det forandret seg, sier hun.
– Hvordan er det å leve i Skjelstadmark?
– Det utmerker seg spesielt med den helt ville dugnadsånden. Folk er så gode på å stille opp. Det har du sikkert i byer også, men i Skjelstadmark innbefatter det alle. I tillegg er du nærmere på naturen.
– Du har tre barn. Kommer alle til å ta jegerprøven?
– Haha. Jeg skal i alle fall gjøre mitt for at det skjer. Jeg har jegerprøven selv, men har aldri gått på jakt. Det burde jeg gjøre noe med. Jeg er jo veldig opptatt av matauk, så det måtte være noe jeg kunne puttet i grytene.
25 sorter tomat
– Hva er du opptatt av ellers?
– Jeg er opptatt av arbeidsmiljø. At det skal funke godt for folk som jobber for meg selv om det er en start up bedrift. Jeg tror det er viktig at folk har det bra på jobb og at de har en balanse i livet.
Maria har spiskammerset fullt av egenprodusert mat. I drivhuset vokser det 25 sorter tomat, agurk, alle mulige grønnsaker, mais, seks forskjellige typer tobakk, mais og spiselige blomster i alle mulige farger.
– Jeg har alltid vært opptatt av god mat, og har vokst opp med sterke kvinner som har laget alt av mat fra bunnen av og som har vært gode på matauk. Dersom man er opptatt av hvordan ting smaker så bør man dyrke så mye man kan. En agurk som plukkes rett fra busken smaker helt annerledes enn en agurk kjøpt i butikken, bedyrer Maria og steller litt med krukkene.
Stresser ned med matlaging
Dyrking holdt hun på med også på den to kvadratmeter store balkongen i Bergen.
– Jeg hadde opptil 20 ulike vekster allerede da. Dyrking og matlaging er en slags jording og fungerer som en måte å stresse ned på.
Maria bedyrer at hun ikke er en «prepper» på grunn av krigen i Ukraina. Men en titt inn i matlageret viser at familien klarer seg i relativt lang tid på det de har.
– Jeg har typisk det vi bruker av mye av som hermetisert tomat som vi bruker til kjapp pasta eller siderett med mozarella, eplejuice, hjemmelaget sider, ulike typer syltetøy og hermetisert frukt og saft. Jeg har også mye tørket frukt, bær, sopp og te, forklarer hun.
Og med fleksibel arbeidstid og egen bedrift er det enkelt å bruke pausen til å luke, knoppe, grave og vanne.
– Jeg kommer til å fortsette med å ha en til to dager hjemmekontor i uka. Det er bra når man har definerte oppgaver som må gjøres. Men så er det veldig bra å være sammen med folk når man skal jobbe mer utviklingsrettet. Vi kommer til å holde på fleksibiliteten. Ansetter man de riktige folkene som er motiverte for det de gjør, så er jeg sikker på at friheten bidrar til at man holder flinke folk som har lyst til å prestere på jobb, sier hun.