Mange i Midt-Norge fløy høyt da Trønderenergi nylig kunngjorde at de skal danne et gigantisk fornybarselskap, med milliarder i investeringskapital og hovedsete i Trondheim. Denne kommentatoren var blant de som så dette i sammenheng med utviklingen innen sjømatbransjen, og de store byggeprosjektene campus og Ocean Space Centre (OSC) i Trondheim.
De siste dagene har temperaturen sunket eller steget, avhengig av ståsted. For Adresseavisen kunne nylig melde at det er krisestemning i campusprosjektet til NTNU. Dagens planer er kostnadsberegnet til 11,8 milliarder, men forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe varslet nylig at prisen på campus må ned med flere milliarder kroner.
Flere milliarder, altså.
Dette har allerede vakt reaksjoner, spesielt fra politikerne i Trondheim, som mener campus-prosjektet er noe mer enn et vanlig byggeprosjekt, og enkelte er redde for at dette skaper tvil om prosjektet i det hele tatt lar seg gjennomføre. At det i Campus-tilfellet dessuten kommer fra Trondheim og Trøndelags egen minister, må forundre og smerte ekstra, men det blir kanskje en provinsiell betraktning.
Skjønt; både ordfører Rita Ottervik og fylkesordfører Tore Sandvik må jo kjenne på at det er deres egen regjering som nå varsler store kutt i to prosjekter de selv har flagget som viktige, for byen og landsdelen de bor og virker i. Det manglet jo ikke på politisk innsalg om å ta hele landet i bruk.
Og ikke nok med det: Onsdag kom beskjeden om det andre gigantprosjektet i Trondheim: Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) har bedt NTNU og Sintef om å peke ut mulige kutt og forenklinger for det omstridte prosjektet Ocean Space Centre (OSC) på Tyholt.
Vurderer kutt: Regjeringen vil ha gjennomgang av Ocean Space
Enorme summer
Hvor mye dette vil beløpe seg til er uklart ennå, men et skikkelig kutt i prosjektet på Tyholt - som er foreløpig kostnadsberegnet til 8,2 milliarder kroner - betyr i alle fall store millionbeløp. Samlet kutt i de store prestisjeprosjektene i byen vil uansett beløpe seg til enorme summer.
På en måte skal Ola Borten Moe ha kredd for det han nå sier, fordi det tross alt handler om skattebetalernes penger, og fordi kostnader med å bygge har eskalert de siste par årene. Pandemien og krigen i Ukraina har forsterket dette bildet. Selv ikke det faktum at campus bygges etter det prinsippet som heter «design to cost», som i korthet betyr at prosjektet selv må løse overskridelser på ett sted med innsparing et annet sted, forhindrer statsrådens oppfatning av at dette blir altfor dyrt.
Konsekvensen av det Borten Moe sier er likevel verdt å tenke over. For milliardkutt i campus og OSC kan bety i alle fall tre ting for Trondheim og omegn:
For det første, og kanskje det viktigste på lang sikt: Med ønske om innovasjon, tverrfaglighet og bedre samarbeid på tvers av fagmiljøer på høyt internasjonalt nivå, kan «First price»-varianter av campus og OSC bety dårligere kvalitet i akademisk, vitenskapelig og kommersiell output enn ønsket. Utgangspunktet for campus, å flytte universitetsmiljøet fra de forblåste jordene på Dragvoll til det urbane området rundt Gløshaugen, er i seg selv ingen liten operasjon. Og effekten av flyttingen skal bli internasjonal toppklasse.
Ringvirkningene rammes
For det andre, og det er kanskje noe «vanlig folk»-apostlene i Senterpartiet og Arbeiderpartiet bør tenke over: For hver krone som forsvinner fra prosjektene, så er det mindre penger å bruke på entreprenører. Og hva betyr det? Jo, at det også er mindre penger å bruke på ansettelser, samt alle de andre ringvirkningene i nærmiljøet.
Som tredje punkt har jeg byutvikling. Spesielt campus vil sette sitt preg på Trondheim, og det er etterhvert en ganske bred oppslutning om at akkurat dette prosjektet vil fornye og utvikle Trondheim sentrum. Ocean Space er mer omstridt selvsagt, men at det vil påvirke byen er det ikke tvil om, selv om det her nok handler mer om innovasjon og kommersiell utvikling enn byutvikling.
Man kan gjerne tenke «hva så» ellers i Norge om dette, men for Trondheim og hele Midt-Norge er begge disse prosjektene løftet opp som lokomotiv for innovasjon, utvikling og arbeidsplasser. Da må det også være på sin plass å minne om at kutt i det man trodde var vedtatte og konkrete prosjektrammer, vil gå utover noe - og noen. Det er garantert flere aktører i næringslivet som har posisjonert seg for fremtiden, med disse gigantiske prosjektene i tankene. Å så tvil om størrelsen, eller til og med selve realiseringen av campus og OSC, er definitivt noe lokale og regionale krefter vil reagere på.
Det er lenge siden Trondheim eller Midt-Norge har hatt prosjekter av denne typen og av dette omfanget. Prosjekter til rundt 20 milliarder kroner til sammen, er tross alt noe som ofte er forbeholdt Oslo-området eller store vei- og jernbaneprosjekter. Det nye regjeringskvartalet i Oslo er i følge Aftenposten kostnadsberegnet til rundt 40 milliarder kroner i statsbudsjettet for 2022, eller altså det dobbelte av Campus og OSC til sammen.
Viktigere enn Oslo
Også i Oslo har politikerne begynt å snakke om nedskalering på grunn av de økte kostnadene for regjeringskvartalet, men det er en vesentlig forskjell mellom det arbeidet og de to prosjektene i Trondheim: Både campus og OSC mener jeg vil bidra enda mer til utvikling av den nasjonale kompetansen og kommersielle verdiskapingen som på sikt skal skape nye arbeidsplasser og verdier for Norge, når det svarte gullet om noen år forsvinner i det grønne skiftet. Det er jo heller ikke slik at Norge mangler penger. Overskuddet på handelsbalansen bare i år vil bli helt enormt, og hva er da bedre enn å investere i hele Norge?
Midt-Norge bør bli Europas beste vertskap for grønn industri
Sånn sett er campus og OSC noe av det viktigste som skal bygges i fremtida - ikke bare for Trondheim og Midt-Norge, men for hele landet, slik NTNU-rektor Anne Borg også understreket i NRK Dagsnytt 18 onsdag. Det er likevel her i regionen konsekvensen vil merkes best, med usikkerhet om selve prosjektet, og deretter svakere regional verdiskaping både under og etter selve byggingen.
Det bør alle politikere som er valgt inn fra Trøndelag, merke seg.