Det bekrefter både Statnett og nettselskapet Tensio overfor Adresseavisen.

Det er gått syv måneder siden Høyesterett fastslo at Storheia- og Roan-verkene er oppført ulovlig. Fortsatt er det høyst uvisst om og hva høyesterettsdommen vil ha av konsekvenser for vindkraftverkene – om de må tas ned i sin helhet, om deler av dem rives, eller om de blir stående ut konsesjonsperioden.

Samtidig er oljeselskapet Okeas søknad om å elektrifisere olje- og gassplattformen Draugen sammen med Equinors plattform Njord, under behandling. Strømmen til dette skal gå i en undervannskabel fra Straum på Fosen ikke langt fra blant annet Roan-kraftverket.

Daværende statsråd Marte Mjøs Persen på omvisning i Roan Vindpark. Foto: Kim Nygård / Kim Nygård

Bruker mindre strøm enn mulig

Til denne elektrifiseringen har Okea søkt om, og fått godkjent en nettkapasitet på 80 MW. Hvis denne kapasiteten brukes fullt ut, tilsvarer det et årlig energiforbruk på 700 GWh. Årsproduksjonen til de to vindkraftverkene Storheia og Roan er til sammen 1900 GWh.

Men Okea kommer neppe til å bruke så mye som 700 GWh. Prosjektdirektør Terje Åshamar i Okea kan ikke oppgi eksakt tall, men sier til Adresseavisen at årsforbruket av strøm til de to plattformene i realiteten vil bli noe mindre enn 700 GWh.

- Ingen betydning

Kommunikasjonssjef Bengt Eidem i Tensio sier at dersom konklusjonen etter høyesterettsdommen blir riving av Storheia og Roan, vil det ikke ha betydning for kraftsystemets evne til å levere til elektrifiseringen av Draugen og Njord.

- Det er ikke den lokale vindkraftproduksjonen på Fosen som muliggjør elektrifisering av Draugen og Njord. Det som er avgjørende er summen av tilgjengelig kraftproduksjon i hele kraftsystemet, samt forsyningsnettet mellom installasjonene og Statnetts sentralnett, sier Eidem.

NVE med egen vurdering

For tiden er Okeas søknad om elektrifisering ute til høring med frist i slutten av mai. Det er Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som vurderer søknaden og skal innstille overfor Olje- og energidepartementet (OED) som tar den endelige beslutningen.

Seksjonsleder Lisa Hammer i NVE, sier at også NVE vil vurdere virkningene på kraftsystemet uavhengig av Tensio og Statnetts konklusjon.

I vurderingen av Okeas elektrifiseringssøknad, vil det bli tatt utgangspunkt i dagens situasjon med fortsatt full kraftproduksjon på Storheia og Roan, ifølge Hammer. Hun sier også at den uavklarte situasjonen for vindkraftverkene ikke vil forsinke behandlingsprosessen.

Stille fra departementet

Nå, syv måneder etter dommen, er tålmodigheten med Olje- og energidepartementet tynnslitt i flere leirer.

En beslutning er blitt etterlyst blant annet av Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) som ble opprettet av Stortinget i 2015.

NIM mener at vindkraftverkene representerer et pågående menneskerettighetsbrudd, og i et brev blir OED anmodet om en «snarlig oppfølging av dommen og effektive tiltak som vil reparere den pågående krenkelsen.» NIM har ennå ikke mottatt svar på dette brevet som ble sendt 1. april.

Fortsatt er det høyst uklart hvordan olje- og energiminister Terje Aasland og OED vil håndtere Fosen-saken.   Foto: Torstein Bøe / NTB

- Konsesjonen må oppheves

Også Sametinget etterlyser en avgjørelse fra OED.

I slutten av mars møtte sametingspresident Silje Karine Muotka den da nyutnevnte olje- og energiminister Terje Aasland (Ap).

- Han ga uttrykk for fortgang i oppfølgningen av Fosen-dommen og at han ville komme tilbake med en beskrivelse av den videre saksgangen. Jeg har forståelse for at han trengte noe tid å sette seg inn i saken, men vi skriver nå midten av mai og jeg forventer at han kommer med et snarlig svar om saken, sier Muotka.

Hun sier at Sametinget fortsatt har en klar forventning om at den ugyldige vindkraftkonsesjonen oppheves.

- Uten konsesjon, betyr det riving av vindkraftanlegget og tilbakeføring av arealene slik de opprinnelig var, sier Muotka.

LES OGSÅ: Vil utrede Storheia i flere år

Møtte statsråden forrige uke

Også Fosen reinbeitedistrikt mener den eneste riktige konsekvensen av dommen er at begge kraftverkene rives i sin helhet.

Men OED vil ha undersøkt om det finnes andre løsninger som kan ivareta reindriften og gjøre at det ikke lenger foreligger menneskerettighetsbrudd på Fosen.

Det var i midten av desember i fjor de to reindriftsgruppene mottok brev fra OED om at departementet ønsket en ny behandling og nye vedtak i saken, noe som krevde oppdatert kunnskapsgrunnlag om reindriften og vurdering av mulige tiltak.

Siden har det vært flere samtaler og møter mellom partene, men ingen der det er blitt konkludert med tiltak.

Det skjedde heller ikke i forrige uke i møtet mellom nordgruppa i Fosen reinbeitedistrikt og olje- og energiministeren.

- Aasland hadde ingenting konkret å legge fram, men lovet å komme med noe skriftlig etter hvert, sier Jon Lange som er advokaten for nordgruppa.

Lange tror dette kommer til å handle om videre utredning av virkningene av kraftanleggene.

- Men virkningene er allerede utredet og framkommet i rettsbehandlingen. Det er ikke adgang til å ta omkamp om dette, sier Lange.

Vil ha kommunaldepartementet på banen

Han har nå også bedt om møte med kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp).

- Urfolks rettigheter er kommunaldepartementets ansvarsområde. Så langt har kommunaldepartementet overlatt oppfølgingen av saken til OED, noe vi ikke finner betryggende. Vi ønsker å møte Gjelsvik for å sikre at kommunaldepartementet sørger for en løsning som ivaretar menneskerettighetene til reindriftsutøverne, sier Lange.

Etter et par uker har Lange ennå ikke hørt fra Gjelsvik.

- OED trenerer

Sørgruppa har ikke vært i kontakt med OED den siste tiden.

- Det er tydelig at OED prøver å trenere saken lengst mulig til fordel for utbyggerne, sier leder for gruppa, Leif Arne Jåma.

- I samtalene vi har hatt, har de gjentatt de samme spørsmålene om hva som kan være med i en utredning. De har åpenbart bestemt seg for utredningsprosess, men vi har sagt at det som utredes kan, allerede er gjort gjennom rettssystemet. Og erstatningsbeiter finnes ikke på Fosen. Skal dyrene ledes til andre beiteområder, må de i tilfelle tvangsflyttes sør for Trondheimsfjorden, sier Jåma.

Sørgruppas advokat Andreas Brønner betegner det sene framdriften som uholdbar.

- Det er gått syv måneder siden dommen. OED har et stort apparat, så hvis departementet ønsket raskere gang i saken, hadde de fått til det. Vi sitter igjen med inntrykk av at deres egentlige siktemål er at tiden skal gå, sier Brønner.

OED svarer

OED har altså så langt holdt kortene tett til brystet og gjør det fortsatt.

Kommunikasjonssjef Arvid Samland i OED sier at departementet fortsatt har lite konkret å melde. I en tekstmelding til Adresseavisen skriver han at OED jobber med Fosen-saken og vil komme tilbake til reindriften med konkrete forslag til utredningstemaer.

Samland vil ikke anslå tidspunkt om når et slikt forslag kommer.