Av Atle Bersvendsen, ansvarlig redaktør Midtnorsk Næringsliv

Tittelen er en småfrekk omskriving av noe statsminister Erna Solberg sa i juni fjor, da hun fortalte om regjeringens planer for Norge som vertskap for grønn industri, og hvorfor dette er godt nytt for Trøndelag. Solberg snakket da om regjeringens fornyede distriktspolitikk, som blant annet skulle inkludere et hurtigspor for saksbehandling av grønne industriprosjekter.

Solberg-regjeringen led jo en ublid skjebne, men diskusjonen og realitetene i strømmarkedet i Norge er nå slik at det kan aktualisere tankegangen om å tiltrekke seg eller skape egen grønn industri.

La oss først reise noen mil inn i Nordland.

Freyr-gründer og tidligere Hydro-direktør, Torstein Dale Sjøtveit, satser på å bygge en såkalt gigafabrikk for litiumbatterier til elbiler i Mo i Rana.

– Det er en enorm etterspørsel etter batterier internasjonalt, og med lave energipriser og fornybar kraft, kombinert med vår sterke industrielle tradisjon i tilsvarende industrier, er Norge spesielt godt egnet for en batterifabrikk, sier han til E24.

Batterifabrikken som planlegges i Mo i Rana. Foto: Illustrasjon: Freyr Battery Norway / Adresseavisen

Fabrikken antas å skape 2500 arbeidsplasser i en region som er preget av stagnasjon, etter at tidligere industri i Mo i Rana måtte omstilles kraftig. Det er forsåvidt mange arbeidsplasser uansett hvor det er. Et lyspunkt sett fra trøndersk side, er forøvrig at det var entreprenøren Hent i Trondheim, som nylig vant en såkalt samhandlingskontrakt med Freyr Battery Norway, som skal bygge fabrikken.

Når det gjelder en annen batterifabrikk som for noen måneder siden var pitsjet inn til alle norske kommuner, så var det flere midtnorske kommuner som hev seg inn i kampen om den. I ærlighetens navn var flere av kommunene ganske sene på avtrekkeren, deriblant Trondheim kommune. Sistnevnte sliter forøvrig med å finne næringsareal. Kanskje var det grunnen til tregheten?

Mer om det en annen gang.

Bildet viser hvor mye areale den påtenkte batterifabrikken ville kreve. Foto: Illustrasjon MN24

For noen måneder siden ble derfor drømmen om en ny batterifabrikk i Norge lagt død. Eierne Equinor, Hydro og Panasonic besluttet å skrinlegge planene.

Jacob Brækken Almlid fra Steinkjer Næringsselskap var blant de som jobbet for å sikre batterifabrikken til regionen.

– For det første synes jeg dette er ganske trist, men det at de tre store industrilokomotivene konkluderer som de gjør, må bety at nasjonen må ta en fot i bakken for å få rede på hvorfor de gjør det, sa han.

– Det er et varsku for Norge som industrinasjon og Norges rolle i det grønne skiftet at det ble som det ble. (....) Norge må klare å utnytte de fortrinnene vi har med grønn fornybar energi, en befolkning med høy kompetanse, sterke kompetanse- og utdanningsinstitusjoner, kapital og ledende industriskap. Vi har noen muligheter, sa Almlid blant annet etterpå.

Halleluja!

God posisjon

For Midt-Norge er i en ufattelig god posisjon i kampen om å tiltrekke seg ny kraftkrevende industri. Ikke bare er strømprisene jevnt over lavere i landsdelen for tida. I et intervju med MN24 sa Ståle Gjersvold i 2020 at alt tyder på langvarige, lave strømpriser i Midt-Norge.

– Markedsprisene tyder på en gjennomsnittlig strømpris på 20-25 øre pr. kilowatt i mange år fremover. Det er lavt når man vi vet at prisene har svingt mellom 25-50 øre pr. kilowatt de siste 10 årene, sa han.

I korthet handler en del av forskjellen i norske strømpriser på at det er stadig mer vindkraftproduksjon i Midt-Norge, og at det er dårlig kapasitet for overføring av kraft sørover i Norge. Men vi lar det ligge i denne runden, for virkeligheten er nå en gang slik at det er stor sjanse for lavere strømpriser her i regionen enn mange andre steder i Norge. Prisområdet i Midt-Norge ligger jo også stadig vekk lavere i pris enn mange andre europeiske regioner.

Poenget er at dette kan sette landsdelen vår i førersetet. Og ikke bare har vi lave strømpriser på kort og trolig lang sikt; vi har også en godt utbygd infrastruktur, en høykompetent arbeidsstokk og kanskje landets mest differensierte og varierte næringsliv.

Være på hugget

Med tanke på at strømprisene på Østlandet, i Sør-Norge og på Vestlandet gjerne er to, tre, fem eller ofte ti ganger så høy som her i Midt-Norge og i Nord-Norge, så er det vel ikke noen tvil om hvor man bør blinke seg ut steder for industriproduksjon fremover.

Så er det jo ikke bare bedriftene selv som skal ta slike initiativ. Her bør kommuner, fylker og byer være på hugget og tenke på energi som innsalg overfor alle mulige interessenter.

Mo i Rana har tydeligvis klart det, med den enorme batterifabrikken som er uder oppseiling.

Hvor og når kommer et lignende prosjekt i Midt-Norge?

Hvem tar føringen?