- Jeg føler at det er om å gjøre å få til flest mulig enheter. Hvis dette blir gjennomført, går det ut over helsa og velferden, sier Tove Hagås, som bor i Nardoskrenten 13b.

Hun og familien har bodd i eneboligen siden den ble bygd for 35 år siden. På nabotomta, som hun har tinglyst innkjøring over, er det søkt om å bygge et rekkehus med tre leiligheter og legge om innkjøringen. Hagås sier hun vil miste sol og frykter mye innsyn fra rekkehuset.

- Vi har kjørt inn her i 35 år, nå vil vi i stedet se rett opp i en vegg når vi åpner ytterdøra. Jeg vil ikke lenger ha sol i hagen på dagtid, og de vil se rett ned i hagen vår. Dersom det bygges ut, vil jeg vurdere å flytte, sier Hagås.

Utbygger av rekkehuset viser til byggesøknaden. Der står det at det vil bli skygge på naboens plen mellom klokka 12 og 15, men sol før og etter. Det står også at rekkehuset vil tilføre området nye kvaliteter.

- Mistet horisonten

Det er også skilt ut ytterligere ei boligtomt, som kan bebygges i Nardoskrenten.

Like ved, i Nardoskrenten 17, er fire eneboliger under bygging, på tomta hvor én eldre enebolig er revet. Nabo Liv Antonsen i nummer 15 klaget ikke etter å ha fått nabovarslet.

- Vi hadde ikke innsigelser, fordi bygningene var tegnet lavere i terrenget enn huset som sto der tidligere. Når vi ser hvordan det har blitt, skulle vi klaget. Det hadde holdt med to eller tre enheter. Vi ser ikke horisonten lenger, sier Antonsen.

I Nardoskrenten 17 er en enebolig revet, og fire nye er under bygging. Nabo Liv Antonsen klaget ikke da hun fikk nabovarslet, men synes i dag at to eller tre hus kunne vært nok.

Sigrid Kaarstad Dahl forteller at familien flyttet til Nardo fordi det var barnevennlig. Men økt biltrafikk i forbindelse med byggeprosjektene, og bygningsrådets ja til å starte en reguleringsprosess for to nye blokker i grøntområdet i skrenten ved Bakkehellet, har fått henne på andre tanker,

- Vi vil vurdere å flytte. Vi har barn, og hvis grøntarealene forsvinner mister området sine kvaliteter, sier Dahl.

- Må ha magemål

Naboene i Nardoskrenten påpeker at de ikke er imot all fortetting.

- Fortetting er også positivt. Det har gjort at vi har beholdt skolen, og vi har fått en Kiwi-butikk. Men man må ha magemål, sier Liv Bratsberg.

Det er Helge Rosvold enig i. Han og familien har bodd i Nardoskrenten 8 i 29 år. Han har både sendt klager, kontaktet politikere og mobilisert naboene.

- Vi har brukt mye tid på å sette oss inn i dette. Jeg unner ikke andre nabolag dette. Det virker som om kommunen ikke vil hjelpe dem som bor her fra før, sier Rosvold.

Helge Rosvold som bor i Nardoskrenten 8 viser kommunalråd Ingrid Skjøtskift (H) dokumenter fra byggesøknadene. Bak fra venstre: Tove Hagås, Liv Antonsen og Liv Bratsberg.

- Ser ikke i sammenheng

I Nardoskrenten er det ingen reguleringsplan, som sier hvordan området skal brukes og hvordan boligene skal utformes.

- Dette bryter med områdets byggeskikk og estetikk. Siden det ikke er reguleringsplan her, er det ikke krav til dispensasjon, sier Rosvold.

Han påpeker at kommunen i byggesaksbehandlingen ikke ser flere søknader om fortetting i sammenheng.

- Alle sakene behandles enkeltvis, og blir ikke sett i sammenheng. Vi må ha forutsigbarhet for hva som er lov og ikke lov. Vi er ikke mot at naboer skiller ut ei tomt, og for eksempel lar sønnen bygge bolig i hagen, sier Rosvold.

- Fortetting er også positivt. Det har gjort at vi har beholdt skolen, og vi har fått en Kiwi-butikk, sier Liv Bratsberg (til høyre). Fra venstre: Ingrid Skjøtskift, Helge Rosvold, Tove Hagås, Sigrid Kaarstad Dahl og Liv Antonsen.

Vil mobilisere flere

Han oppfordrer andre nabolag med småhusbebyggelse i Trondheim til å bli med på en mobilisering mot noe av fortettingen.

- Vi ønsker å invitere velforeninger i Trondheim til et felles møte. Vi vil gi av erfaringene vi har vært gjennom. Vi som har brukt så mye tid på finne ut av dette, kan hjelpe dere. Kommunen er ikke til for deg, men for utbyggerne, sier Rosvold.

Det er politisk vedtatt at Trondheim skal fortettes med betydelig vekt på omforming av bebygde områder. I 2016 fikk Høyre gjennomslag for at fortetting ikke må være det eneste kriteriet for boligbyggingen, men veies opp mot andre hensyn.

- Vil stramme inn

Høyres kommunalråd Ingrid Skjøtskift mener vedtaket fra 2016 ikke er nok. I bygningsrådet onsdag 4. april vil hun derfor foreslå at politikerne ber rådmannen komme tilbake med en sak, om hvordan man kan unngå at mindre fortettingsvedtak gir utilsiktede og uønskede effekter i etablerte bomiljø.

Hun vil også foreslå at rådmannen lager en oversikt over hvilke områder som har gamle/foreldede eller mangler reguleringsplaner, og hvordan utfordringene kan møtes.

- Det er for mange prosjekter som tar seg til rette på bekostning av naboer og grøntareal. Vi må kanskje tenke fortetting på en annen måte. Vi må gjøre en ytterligere innstramming enn den vi gjorde for få år siden, fordi det er for mange saker i sum som fører til en utvikling vi ikke ønsker for byen, sier Skjøtskift.

- Omdanner nabolag

Innstrammingen skal hjelpe kommunens saksbehandlere til å føre en strengere praksis.

- Ved fortetting i småhusområder, må man ta mer hensyn til andre ting også, som firemetersgrensen, sol, lys og innsyn. Fortetting skal fortsatt veie tungt, men litt mindre tungt i småhusbebyggelsen. Ett prosjekt kan være greit, men i sum omdanner de nabolag og fjerner lys og luft, sier Skjøtskift.

I fjor ble det bygd 270 nye boliger i Trondheim i mindre fortettingsprosjekter. 97 prosent av dem var eneboliger eller andre småhus. Til sammen ble det tatt i bruk 1923 nye boliger i byen i fjor.

- Trondheim kommune vokser fort, kanskje med 300 nye boenheter i eplehagefortetting hvert år. Vi kan ikke fortsette med at naboene betaler prisen, sier Skjøtskift.