Tord Lien tror pandemien gjør at det blir noen varige endringer i næringsliv og arbeidsliv.

– Det er ganske mange av våre medlemsbedrifter som ligger markant foran nivået de lå på i 2019. Andre har hatt det ordentlig, ordentlig tøft, men selv i de bransjene som fikk pandemien midt i trynet, er det virksomheter som likevel har greid å tjene penger, sier Lien.

Korte turer: Tord Lien er ganske sikker på at det vil bli færre korte Oslo-turer i etterkant av pandemien. Foto: Marie Grensbråten Lorvik

Disse har gjort det godt

Lakseoppdrett, dagligvarer, flere teknologibedrifter, bedrifter som selger materialer og utstyr for oppussing og virksomheter som bygger, monterer, snekrer og skrur har gjennomgående gjort det godt eller veldig godt.

Tre typer bedrifter

Problemene i koronatiden har vært ulike fra bransje til bransje.

For noen bransjer og bedrifter har koronasmitten og -restriksjonene vært ensbetydende med katastrofe, bråstopp, oppsigelser og permitteringer, og for enkelte også konkurs. Noen virksomheter sliter fortsatt med å komme seg opp i knestående etter pandemien, fordi de har mistet ansatte som har funnet seg andre jobber.

Andre bedrifter og næringer har vært lite berørt og har greid seg okei. En tredje gruppe er virksomheter som har tjent penger og gjort det virkelig bra under viruspandemien.

Møtes: - Er det noe pandemien har lært oss, så er det hvor viktig det er å møtes ansikt til ansikt, sier Tord Lien. Foto: Terje Svaan

Fire varige endringer

NHO-sjefen i Trøndelag peker på fire forhold som han tror vil bli varig endret av pandemien:

1. Mer hjemmekontor. - Der kjenner vi ikke alle langtidsvirkninger, men at omfanget av hjemmekontor vil øke, det er det ingen tvil om. Jeg tror likevel ikke at kontorkontor går av moten.

2. Bedre utenfor byene. - Økning i bruken av hjemmekontor vil føre til at det blir lettere å bo ett sted og jobbe et annet. Det kan også gjøre det enklere for distriktene å rekruttere ansatte. Men det er en bakside: At det blir lettere å bo på et annet sted enn der jobben er, vil også gjøre det lettere å jobbe i byen, men å bo på bygda, så dette kan slå begge veier.

3. Færre korte Oslo-turer. - Reiser til Oslo for å delta på to og tre timer lange møter blir det langt færre av. Å bruke seks timer reisetid på et møte som like gjerne kan holdes digitalt, det er ikke nødvendigvis fornuftig bruk av tid.

4. Håndspriten blir. - To andre vaner vi har fått under pandemien er håndsprit og mindre håndhilsing. Jeg er nokså sikker på at håndspriten blir værende i den nye arbeidshverdagen, men er mer usikker på hva som blir omfanget av håndhilsing, sier Tord Lien.

Konferansemarkedet vil blomstre

Regiondirektøren i NHO Trøndelag er overbevist om at konferansenæringen vil blomstre etter at pandemien er over. Dette er en bransje som er blitt hardt rammet av koronatiltak.

– Jeg har tro på konferansenæringen av følgende enkle grunn: Er det noe pandemien har lært oss, så er det hvor viktig det er å møtes ansikt til ansikt, sier Tord Lien.

Slik har et knippe trønderske bedrifter opplevd pandemien:

Måsøval er en av vinnerne

Europeiske husholdninger endret spisevaner under pandemien. Det førte til at norske lakseoppdrettere har opplevd stor etterspørsel og høyere priser enn noen gang.

Lakseoppdrettsbedriften Måsøval på Frøya er en av dem som bidrar til at oppdrettslaks er blitt det tredje mest verdifulle eksportproduktet fra Norge, men grundig slått av gass og olje.

Matpenger: Endring i europeiske spisevaner under pandemien har gjort at oppdrettslaks fra blant andre Berit Flåmos Måsøval har vært en av de store vinnerne de to siste årene. Foto: Rune Petter Ness

– Helt i starten var vi spente på hvordan salget av laks ville bli påvirket, men heldigvis viste det seg etter noe tid å gå riktig bra. Da restaurantene ble stengt, begynte europeiske husholdninger å kjøpe laks som de tilberedte hjemme. Laks er lett å skaffe og enkelt å tilberede. Derfor har laksen vi har produsert gått unna til gode priser, sier Berit Flåmo, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i den børsnoterte laksebedriften Måsøval.

Flåmo, som tidligere har vært ordfører i Frøya kommune, sier at bedriften har vært heldige og har vært lite negativt påvirket av pandemien.

– Vi er ydmyke for at vi har kommet godt ut av det, siden andre næringer har strevd veldig, sier Flåmo.

Bunnpris: Dagligvareeier Christian Lykke reduserte utgiftene og økte inntektene under pandemien. Slikt blir det penger av. På bunnlinjen. Foto: Stian Hansen

Bunnpris har gjort det «kvalmt bra»

– Vi har gjort det kvalmt bra! Vi både reduserte utgiftene og økte inntektene under pandemien, sier Christian Lykke, styreleder og eier i familiebedriften I.K. Lykke, som eier Bunnpris-kjeden.

Inntektene i dagligvarekjedene gikk opp under pandemien. Det har to årsaker, ifølge Lykke: At grensene ble stengt og fordi folk måtte holde seg hjemme.

Han forteller videre at omsetningen økte samtidig som butikkene fikk kortere åpningstider.

– Vi reduserte åpningstidene fordi vi var redde for at isolasjon og karantene kunne føre til at vi måtte stenge på grunn av mangel på arbeidskraft. Fasiten viser at vi heldigvis tok feil. Bare to av våre butikker var stengt i en nokså kort periode, sier Lykke.

Bunnpris-eieren er en av pandemiens vinnere. Han ber om å bli trodd på at også eiere av dagligvarekjeder er vanlige mennesker med stort sett vanlige liv og vaner.

– Jeg unner alle som har slitt å få tilbake det de mistet, kanskje med et lite unntak for butikkene rett over grensen. De to årene har vært veldig ensformige. Derfor er også jeg glad for at det ser ut til at vi nå er tilbake i en slags normalitet. Skjønt, normalt er det jo ikke, med en krig i Europa, sier Christian Lykke.

Vintervoll betalte tilbake

Som en av meget få bedrifter har elektroentreprenørbedriften Vintervoll betalt tilbake statsstøtte.

– Vi fikk 600 000 kroner i den første runden av statlig koronastøtte til næringslivet, men oppdaget at vi ikke trengte pengene. Derfor betalte vi tilbake til staten, sier Stian Østerlie, administrerende direktør i Vintervoll.

– Helt i starten av nedstengingen var det full krise. Vi permitterte, men det viste seg etter noen måneder at det likevel var brukbar aktivitet. Mye av æren for det har de store totalentreprenørene. De har vært flinke til å tilrettelegge både for god produksjon og godt smittevern, sier Østerlie.

Han leder en bedrift med rundt 220 ansatte, de fleste av dem elektrikere og lærlinger.

– Vi fulgte både pålegg og statens anbefalinger. Det gjorde at mange administrativt ansatte jobbet fra hjemmekontor. Nettopp hjemmekontor var vel egentlig det som påvirket oss mest. Sett i ettertid har vi nok undervurdert hvor belastende det er for mange å ha hjemmekontor over tid, sier Østerlie.

Det største problemet for Vintervoll deler de med veldig mange andre bedrifter og virksomheter i Trøndelag og Norge: Mangel på folk.

– Det er allerede vanskelig å få tak i elektrikere og prosjektledere. Jeg frykter at det vil være et skrikende behov for slike i minst seks år fremover. Alle som vurderer fagutdanning bør ha i bakhodet at utdanning til et håndverk mest sannsynlig gir sikker jobb i hele yrkeskarrieren, sier Stian Østerlie i Vintervoll AS.

Krambua har fortsatt svarte tall

Ikke alle bedrifter i servering og reiseliv har røde regnskapstall de to siste årene. Pub- og restaurantbedriften Krambua Trondheim AS hadde svarte tall, det vil si overskudd, også i 2020, selv om overskuddet var langt lavere enn året før.

Pluss: Thomas Haugs spistested og pub Krambua har gått i pluss under pandemien. Foto: Håvard Haugseth Jensen.

– Tallene for 2021 er ikke klare ennå, men det ble sannsynligvis overskudd også dette året, sier Thomas Haug, daglig leder i Krambua i Krambugata.

Han tror at de har greid seg sånn noenlunde bra fordi de har hatt både mat og drikke og ikke bare en av delene.

– Som mange andre i bransjen, har også vi vært stengt ned fem ganger, så vi har kjent på vanskeligheter. At vi også er et spisested har gjort at vi har vært i stand til å holde lengre åpningstider enn mange andre. I tillegg til at de ansatte er en flott gjeng, gjelder dessuten det generelle jungelordet, at de som er flinke, blir enda flinkere i krisetider, sier Thomas Haug.

Digre Transport: Et toalett-problem

Noen virksomheter har vært lite berørt av pandemien. Den største transportbedriften i Gauldal er en av dem. Familiebedriften Digre Transport, med hovedkontor på Støren, passerte 100 millioner kroner i omsetning i 2021. Biler fra Digre og andre transportbedrifter er samfunnets nervebaner og har fraktet gods også under pandemien.

Som før: Biler fra Digre Transport er et kjent syn langs veien. Bedriften er en av mange som ikke ble nevneverdig påvirket av koronapandemien. Foto: Kjell A. Olsen

– Oppdrag og sysselsetting har ikke forandret seg så mye. Det har gått på det jevne, forteller Øystein Digre, daglig leder i Digre Transport AS.

Han legger likevel til at heller ikke Digre har vært helt upåvirket. Et av forholdene som har påvirket de ansatte er et svært praktisk problem som kontoransatte neppe tenker over.

– For hoteller har vi kjørt mindre tøy som skal vaskes, men vi har kjørt desto mer for sykehusene. Dessuten var det slik i den mest nedstengte perioden tidlig i 2020 at sjåførene våre nesten ikke fant steder langs veien der de var velkomne til å bruke toalettet. Årsaken var at folk var redd for smitte. De ble betraktet som spedalske. Det gikk seg heldigvis til, sier Digre.

Digre Transport har cirka 60 ansatte og 42 egne biler.

-Vi måtte permittere to-tre medarbeidere en kort stund i 2020, men nå er vi tilbake der vi har vært lenge, med kronisk mangel på sjåfører, sier Øystein Digre.

Neo hytter: nyskaping i krisetid

Hyttebedriften Neo hytter i Stjørdal viser at det har vært fullt mulig å være gründere i en nystartet bedrift i koronatiden.

– Vi fikk begge litt vondt i magen da nedstengingen startet i mars 2020. Da hadde vi nylig sagt opp trygge og gode jobber for å satse på drømmen om å starte egen bedrift. Det var også usikkert de første månedene av nedstengingen, da det ikke var lov å reise til hytta. Men etter den tid har det vært stadig økende etterspørsel, forteller Stian Lønvik.

Han gikk fra jobb som finansdirektør i teknologibedriften Norbit, mens kompis og nabo Roar Solem sa opp ingeniørjobb i Equinor for å følge deres felles drøm.

– Det startet mens vi var i våre respektive jobber og skulle bygge oss hytter, men vi fant ikke det vi var ute etter hos ferdighytteleverandørene. Vi endte opp med å tegne hyttene selv, og presenterte resultatet på Instagram. Det viste seg at det var mange som tenker som oss når det kommer til design og materialvalg. Vi tegner fortsatt hyttene selv og bruker Instagram som vår viktigste markedsføringskanal, forteller Stian Lønvik.

I 2021 leverte Neo 29 hytter over hele landet. Omsetningen ble på 53 millioner kroner i nyskapingsbedriften.